Fanga Breiflabb med hendene

 

- Den bakset og kjempet for livet. Vi måtte være to for å få kontroll på den, sier dykker Linn Elvøy om basketaket tilbake i Mars.

Mer om dette kan du lese i artikkelen fra Bergens Tidende, klikk linken nedenfor. I tillegg er det to andre fine fiskehistorier i Bergens Tidende

Fanga Breiflabb med hendene

Han maa ha vaert ganske dum

Erik tok 2011’s styggeste rekord

Breiflabb er jo ypperlig matfisk, reine delikatessen.  Haaper paa aa faa et par til sommeren.  Vi faar se :-)

Litt mer om breiflabben, fra Wikipedia

Breiflabb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Breiflabb

Vitenskapelig(e)
navn:
Lophius piscatorius
Linnaeus, 1758

Norsk(e) navn:
breiflabb,
marulk,
sjødjevel

Hører til:
Lophius,
breiflabbfamilien,
marulker

Habitat:
havbunn

Utbredelse:
nordøst i Atlanteren

 

 

Lophius piscatorius

 

 

 

Breiflabb (Lophius piscatorius) eller marulk, er en rovfisk i breiflabbfamilien. Den kalles også «sjødjevel» og «havtaske».

Innhold

[skjul] 

• 1 Beskrivelse
• 2 Atferd
• 3 Utbredelse
• 4 Økonomisk betydning
• 5 Referanser
• 6 Litteratur
• 7 Eksterne lenker

Beskrivelse

Breiflabben kan bli opptil 200 cm lang og veie mer enn 98 kg, men er vanligvis betydelig mindre. Hunnfisken blir mye større enn hannfisken (kjønnsdimorfisme). Verdensrekorden var på 99,4 kg, tatt på garn av Kåre Haugland og John Arne Mostraum på Hjelmås i Hordaland i februar 2010^[1], frem til 7. januar 2012 da Frank-Rune Kopperud fikk en på 115 kg i garnet i Høylandssundet i Kvinnherad^[2]. Det er fanget flere eksemplarer på over 70 kg.^[3]

Breiflabben er som oftest brun, lysebrun eller grå i fargen med mørkere flekker eller områder. Buken er helt hvit. Kroppen er flattrykt med et veldig bredt hode som utgjør nesten halve lengden av fisken. Det kan se ut som om den bare består av hode og hale. Under haken har breiflabben en rekke hudfliker. Den fremste finnestrålen i første ryggfinne er omdannet til et «fiskeredskap» som den bruker for å lokke til seg andre fisker. Brystfinnene er runde og meget store. Breiflabben er en mester i kamuflasje og går omtrent i ett med bunnen.

 

Atferd

Breiflabben blir ofte observert halvveis nedgravet i sand og er lett å overse på grunn av sin gode kamuflasje. Den er en typisk bunnfisk og lever fra fjæra og ned mot 2000 m. Den trives best på bløtbunn, men det er ikke uvanlig å finne den på hardbunn.

Breiflabben ligger helt urørlig på bunnen og lokker til seg nysgjerrige byttedyr med «fiskeredskapen» sin. Når byttet er nære nok sluker den det. Andre fisker er den vanligste føden, men breiflabben kan også ta dykkende fugler.

Under gytingen på våren trekker breiflabben ned på store dyp. Når eggene er nyklekte henger de sammen i lange geleaktige bånd på opptil 10 m som flyter opp mot overflaten. Yngelen lever pelagisk frem til den er omtrent 6 cm, da søker den mot bunnen.

 

Utbredelse

Breiflabb er vanlig øst i Atlanteren fra Vest-Afrika og nordover til Barentshavet, i Middelhavet og Svartehavet. Finnes også vest i Atlanteren langs kysten av Nord-Amerika. I Norge er den vanlig langs hele kysten.

 

Økonomisk betydning

Breiflabb ble i tidligere tider regnet som en ufisk som man kastet på havet igjen. Nå blir den regnet som en meget god matfisk og det forgår et kommersielt fiske etter den. I Norge foregår dette som et direkte garnfiske på kysten av Møre og Romsdal ogSogn og Fjordane.

Insulin ble første gang isolert fra bukspyttkjertelen til breiflabb

Naa er foerste helikopteret paa vei ut, snart hjemreise, Vi blogges