Monday, November 30, 2015

Loy Krathong

25 til 28 November er det Loy Krathong feiring i Thailand.  Jeg har kun feira det en gang i Thailand med kona, helt tilbake i 2009.  I fjor var konemoren litt molefonken paa Loy Krathong, hun savnet dette.  Hun og ei vennine gikk da sammen for aa lage flaater og vi kjoerte ned til sjoeen for aa sjoeesette disse, og dermed var dagen reddet.

I og med at flere av venninene hennes hadde gjort likedan, ble de da enige om at i aar skulle det feires skikkelig.  Planer ble lagt, og kulminerte med leie av baathuset paa Sunde, de feira det for snart 14 dager siden, med alle damene kledd opp i thai kjoler og god mat og drikke.  Vetlejento vaar, sammen med ei av venninenne presenterte thailandsk dans, og konemoren og ei av hennes venniner viste ogsaa frem dans.  I og med at vaeret var daarlig hadde de rigga opp et basseng inne som de kunne sjoeesette flaatene i.  I henhold til rapportene fra konemoren var dette en stor suksess, bare synd jeg ikke var hjemme og kunne vaere med.

image

image

image

Loi Krathong[a] (Thai: ลอยกระทง, IPA: [lɔːj kràʔ tʰoŋ]) is a festival celebrated annually throughout southwestern Tai cultures, (Thailand, Laos, Shan, Tanintharyi, Kelantan, Kedah and Xishuangbanna). The name could be translated as "to float a basket", and comes from the tradition of making krathong or buoyant, decorated baskets, which are then floated on a river. In 2015 it will be celebrated on 25 November; in 2016 on 15 November.[1]

 

A hand-made krathong, made from banana tree trunk and banana leaves held together with pins, and decorated with flowers

Fireworks and large rafts on the Chao Phraya River, Loi Krathong Festival of Light, Bangkok, Nov 2004

Loi Krathong takes place on the evening of the full moon of the 12th month in the traditional Thai lunar calendar. In the Western calendar this usually falls in November.

According to the Royal Institute Dictionary 1999, loi (ลอย) means "to float", while krathong (กระทง) has various meanings, one of which is "a basket to be floated on water in the Loi Krathong festival".[2] Several translations of krathong are found, such as "floating crown", "floating boat", "floating decoration". The traditional krathong are made from a slice of the trunk of a banana tree or a spider lily plant. Modern krathongs are more often made of bread or Styrofoam. A bread krathong will disintegrate after a few days and can be eaten by fish. Banana stalk krathong are also biodegradable, but Styrofoam krathongs are sometimes banned, as they pollute the rivers and may take years to decompose. A krathong is decorated with elaborately-folded banana leaves, incense sticks, and a candle. A small coin is sometimes included as an offering to the river spirits.

On the night of the full moon, Thais launch their krathong on a river, canal or a pond, making a wish as they do so. The festival may originate from an ancient ritual paying respect to the water spirits.

Saa naa vet du forhaapentligvis litt mer om denne festivalen, blir nok feiring til neste aar ogsaa :-)

Vi blogges

Sunday, November 29, 2015

Skyggen – Hogne Hongset

Andre bok i trilogien om det norske oljemiljoeet

"Traktaten - skyggen" av Hogne HongsetEn ansatt i statsbedriften Gassco faller i sjøen og drukner under en fisketur. Var det en ulykke? En mann blir funnet død i bilen sin i Langesund. Døde han av hjertesvikt? Norge og Storbritannia forhandler om en grensetraktat. Oljeselskapene ønsker større innflytelse i utbyggingssaker og manipulerer forhandlingene. En ukjent aktør - Skyggen - synes å være en forbindelse mellom sakene. Politimannen Arve Meyer ser etter hvert et mønster han helst ikke vil tro på. Har noen klart å infiltrere embedsverket i Olje- og energidepartementet? Dette er bok nummer 2 i trilogien Traktaten.

Min mening: Meget bra oppfølger av bok nr 1. Spenning hele tiden.  Og naar man ser hva som skjer rundt i verden er det jo bare garantert at lignende skjer i Norge.  Ser jo norske selskaper er innblandet baade i det ene og det andre, tenker paa Statoil, Hydro, Telenor og andre.  Gleder meg til 3 bok i serien.  Jeg ender med en 5 paa terningen.

Terningkast:

Image result for terning 5

 

Litt mer om forfatteren

  •  

Hogne Hongset, 70 år og skjønnlitterær debutant: Jeg er på et korstog

Når ingenting annet virket, skrev Hogne Hongset en trilogi av spenningsromaner.

– Jeg er på et industripolitisk korstog. Det er synd at vi har så mye penger at vi ikke utvikler ny industri på land som vi kan leve av lenge når oljeproduksjonen faller, sier forfatter Hogne Hongset til Teknisk Ukeblad.

Først skrev han en dokumentarbok. Når det ikke virket, valgte 70-åringen å debutere skjønnlitterært med en spenningsroman fra gassbransjen. Det går hardt ut over Norsk Hydro, Eivind Reiten, Kjell Magne Bondevik og norsk næringspolitikk.

For det er særlig politikerne som er målgruppen. De har latt oljeindustrien overta styringen totalt, mener han.

– Personlig har jeg ingen tro på at jeg har overdrevet konspirasjonene. Det får leseren vurdere, sier Hongset.

Han tror enkelte miljøer vil komme til å svette av faktaene han nå legger frem i en trilogi med spenningsbøker, under samletittelen «Traktaten» (se egen sak). Neste bok kommer til påske, så kommer det en ny til høsten.

artikkelen fortsetter under annonsen

– Tabbe av Stortinget

– Vi har muligheter vi ikke utnytter. Derfor prøver jeg meg nå som spenningsforfatter. Så smugler jeg inn kunnskap og forsøker å manipulere folk til å forstå dette her, sier han.

Om lag en prosent av norsk gass brukes til å skape industri og arbeidsplasser i Norge. I 2006 gjorde Stortinget et vedtak som gjør at oljeindustrien lettere kan kjøre rikgass direkte til Storbritannia uten å gå innom norsk jord. Hongset mener det var en tabbe.

– Avgjørelsen fikk ikke stor oppmerksomhet. Men den åpnet for det vi kaller «rikgasslekkasjen». Rikgass som inneholder verdifull etan, propan og butan eksporteres nå i større grad til Storbritannia i stedet for å bli foredlet her i Norge. Vi er i ferd med å gi fra oss industrifløten, sier Hongset.

– Britisk industri skummer fløten

– Norsk gass er en suksesshistorie, det vil jeg understreke. Men jeg vil ha diskusjon rundt om den er godt nok utnyttet industrielt.

Når rikgassen går til St. Fergus i Skottland i stedet for å bli tatt i land i Norge, er det britisk og ikke norsk industri som kan hente ut de verdifulle råstoffene.

– De kontrollerer meieriet, sier Hongset.

FOTO: Kjetil Malkenes Hovland.

Blander fakta og fiksjon

– Har du lest Tom Kristensens bok «Dypet», om nordsjødykkerne? Det er knallgod fiksjon, bygd på en faktisk hendelse. Min bok er i sin helhet faktabasert. Mine personer blir ikke satt til å finne ut hva som skjedde, men hvordan og hvilke krefter som stod bak, sier Hongset.

Han var en av Statoils informasjonssjefer i ti år og har jobbet som spesialrådgiver for fagforbundet Industri Energi. Han har sett petroleumsindustrien fra flere sider. Boken «Varsleren» tar opp kampen mellom Nyhamna og Tjeldbergodden om ilandføring av gassen fra Ormen Lange.

– Ormen Lange er i grunnen en liten sak. Jeg bruker den bare til å vise hvordan spillet i denne bransjen foregår, sier Hongset.

– De store selskapene tar selvsagt ikke hensyn til Norges interesser.

Vi blogges

read_e0

Saturday, November 28, 2015

5 gratis Windows alternativer

Ja endelig har jeg gjort det.  Har laga meg oppstartbare USB disker med baade Windows og Linux.  Grunnen er et tilfelle jeg hadde sist sommer, kom hjem fra Thailand paa Fredagen og skulle reise ut paa Soendag.  Men hei, naar jeg fyrte opp PC’en for aa skrive ut billetter og annen info var det stopp.  Den sto i 7 steiner.  Proevde et par ting foer jeg ga opp men ikke kjangs.  Heldigvis hadde jeg en laptop (Som ikke var tatt ut av kartongen den var kjoept i for 2 aar siden engang)  Fyrte den opp, installerte office programmer og annet jeg trengte, blant annet drivere til skriveren og fikk no heldigvis skrevet ut allt jeg trengte foer jeg skulle reise. 

Men det var jaggu ete meg et stress.

Senere fant vi ut at det var hard discen som hadde tatt kvelden, og en kjenning hjalp meg aa installere Windows paa nytt.

I dag er det jo sjelden man faar med CD eller DVD med program varen.  Jeg har naa laget meg en oppstartbar USB disk med Windows 7 og Ubuntu.  Dagens Linux versjoner er saa enkle at alle som har brukt Windows finner seg fort til rette.  Fremgangsmaate for aa laste ned disse og lage til en USB disk finner du i foelgende artikkel, gjoer det du ogsaa.  Det kan redde deg en dag.

 

http://www.dinside.no/934725/fem-gratis-windows-10-alternativer

 

 (Skjermbilde: DinSide Data)

Vi blogges

Friday, November 27, 2015

Farsund, Norway

Den norske offshore flaaten har over 100 skip i boeyene, og mange av dem er seismiske baater, Dette er bilder fra Farsund der 2 WG baater, og 2 PGS baater ligger, et trist syn.

Jeg var med og bygget den ene paa bildet tilbake i 1992, og synst det trist aa se den ligge slik

 

image

image

I Lyngdal ligger det enda flere, her er de som er paa Marine Traffic

image

image

Vi faar haape paa bedre tider snart, naa gaar det paa stumpene loes for alle som driver med seismikk.

Trist aa se

 

Vi blogges

Thursday, November 26, 2015

The Minoan mask – K.T.Tomb

Hmmmm, helt ukjent forfatter for meg. Men billig nok, 2.99 US$, vi faar se

 

"The Minoan Mask (A Chyna Stone Adventure #1)" av K.T. Tomb

Et feiende eventyr med like deler romantikk og thriller,

KT Tomb sin siste roman tar leseren fra ruinene av en tapt sivilisasjon til de solfylte strendene ved Middelhavet. Under en arkeologisk utgravning i Knossos paa Kreta-Europas eldste by.  Kommer Chyna Stone og teamet over et fristende hint til plasseringen av en legendarisk skatt. Den minoiske Masken, hvis den blir funnet ville ikke bare gjoere  teamet til  verdensklasse arkeologer, men også gjennomføre den mest omfattende samling av minoiske relikvier verden noensinne har sett.

Men når ryktet om den uvurderlige relikvie’s beliggenhet når omverdenen, blir de med mindre enn ærlige hensikter med i jakten. Snart er Chyna og hennes team  fanget mellom FBI og en internasjonal pengeutpressings ring-og er på flukt for livet. Men Chyna Stone er ingen vanlig arkeolog-hun er en eventyrer tvers igjennom -og hun vil gjøre alt hun kan for å bevare historien og for å redde livene til de hun bryr seg mest om ... alt mens hun avdekker den sanne hemmeligheten om den minoiske Masken.

 

Min mening:  Nei, dette var ikke toppklasse.  Jeg gir den 3 paa terningen for historien.  Men det er nok.  Faar ikke engang bonus av billig pris.

 

Terningkast

Image result for terning 3

 

K.T. TOMB has a Master's degree in archeology from UCLA. She enjoys traveling the world when not writing adventure thrillers. She lives in Portland, OR. Please find her at:

http://www.kttomb.com/index.html

Chyna Stone serien under, K.T.Tomb har enda flere serier ute, og ogsaa enkeltstaaende boeker. Totalt har hun skrevet 38 boeker til naa.  Men som sagt, foerste boeken jeg leste av henne var ikke altfor imponerende, saa faar se om jeg leser mer av henne.  Kan jo hende det ligger noen til paa brettet.  Chyna Stone serien under.

 

Picture

PicturePicturePicture

PicturePicturePicture

Vi blogges

read_e0

Wednesday, November 25, 2015

Nam nam fisk

 

Hvorfor ikke proeve med annen fisk ogsaa, tror dette kan vaere snacks, jeg skal i alle fall proeve

 

image

"Dukkah" dukker opp i denne oppskriften. Det er blanding av pistasjnøtter, sesamfrø korianderfrø og spisskumfrø som du bare kjører sammen i blenderen. Lag opp litt og ha det på et glass. Det er nemlig nydelig til en masse ting.

 

Vi blogges

animated-cook-and-chef-image-0016

Tuesday, November 24, 2015

Stakkars generasjon – et lite hjertesukk

Da jeg vokste opp hadde jeg det meget bra, god mat og fikk leke ute saa mye vi ville.  Men dagens generasjon synst jeg nesten synd paa.  Jeg husker naar mor bakte, duften av nybakt broed kjenner jeg fortsatt (Og ja jeg baker faktisk selv ogsaa, men litt mer lettvint med broedmaskin).  Naar broedet var ferdig saa var det fest.  Broedet var ikke kaldt engang foer det ble klattet paa med smoer og brunost, eller sukker, eller sirup.

I dag er jo nesten alt farlig aa spise.  Flere barnehager paa Oestlandet forboed jo brunosten for ikke lenge siden.  Syltetoey er jo rene styggedommen naa for tiden paa grunn av sukkerinnholdet.  Og da kan man jo tenke seg hva man mener om Sirup.  Roedtopp og Banos var jo ogsaa barndomsfavoritter, men disse er jo ogsaa i dag regnet som usunne.  Sjokoladepaalegg elsket vi, men i dag er dette omtrent svartelistet.  Ute lekte vi alltid, i dag er klatring i traer og utendoersaktiviteter nesten bannlyst i enkelte barnehager.

Idrett var vi alle med paa, det var jo en billig aktivitet i tidligere tider. I dag forlanges det klekkelig betaling for alt.  Heldigvis ikke saa gale hjemme, men leser jo stadig artikler om foreldre som ikke har raad til aa ha barna paa fotball trening f.eks, da det koster dem 5-6000 i aaret og vel saa det.

Og naar man blir voksen, blir det noe bedre ?

Neida, de har jo tatt fra oss baade roeyk og alkohol.  OK, roeyken er jo absolutt ikke sunn, saa den er grei.  Har jo endelig klart aa slutte selv ogsaa etter mange aar.  Og maten, joda no har de jo karakterisert Bacon og Poelse som reneste kreftfrembringeren.  Og det har gaatt saa langt at Stordalen skal slutte med dette paa hotellene sine.  Stakkars gatekjoekken.

Roedt kjoett er rene giften, og jeg elsker en saavidt brent biff som er god og roed inni.  Roeykt og salta mat er ogsaa reine giften.  Uffda, jeg elsker jo roeyketorsk, og salta torsk.  Samt baade roekt og salta kjoett.

Cola er jo ogsaa reine giften, full i sukker, saa da kom man opp med sukkerfri Cola.  Naa er ogsaa denne regna som reine giften.  Det sies faktiskt at den oeker lysten paa noe soett, saa man spiser mer.

Oppdrettslaks er jo full i dritt, saa den skal jeg ikke nevne engang.

Et annet resultat av oppdrettet er at mange plasser kan man nesten ikke spise seien eller torsken i naerheten lenger, da den er full i oppdrettsfor.  Og man vet jo aldri hva som er i den dritten.  Har flere ganger faatt fisk i fjorden som er saa rundt at du ikke ville tro det.  Naar man sloeyer den, saa tyter det ut med pellets.  Bare aa kaste dritten da, lukter doed og styggedom.

Jeg liker ogsaa fiskelever, men det er lenge siden jeg har turt aa spise den naar jeg har faatt fisk.  Det er jo her mesteparten av miljoegiftene og dritten fra oppdrettsforet havner, for jeg er nesten sikker paa at omtrent all fisk i fjorden hjemme har vaert i alle fall bortom et oppdrett.  Vi har jo norges stoerste konsentrasjon av oppdrett i Sunnhordland/

Og fisken i fjordene vaare er i full fart til aa bli full i miljoegifter.  Ja i Hardangerfjorden der jeg bor, anbefales det faktisk ikke aa spise bunnfisk som er fisket innenfor Breivika og Tysnes.

Krabbe ogsaa er naa regnet som ikke saa altfor bra, det hvite kjoettet er greit nok, men brunkjoettet boer man helst ikke spise mer enn et par ganger i aaret, da man kan faa i seg stoerre mengder kadmium enn anbefalt.

Hvitt kjoett skal vaere bra sies det, men saa viser det seg jo at kylling er full i alt mulig antibiotika og annet dritt, saa dette kan vi jo heller ikke spise, og det gjelder nok like mye for den store stygge kalkunen ogsaa.

Egg er godt, men her ogsaa varierer jo meningene fra aar til aar.  Var jo lenge slik at man skulle helst ikke spise egg mer enn en gang eller to i uka, naa er det visst ikke saa noeye lenger.

Griseoppdrett er jo en annen plass det brukes mye medisiner, kanskje ikke saa mye i Norge, men i Danmark og resten av Europa er dette i flittig bruk.

Kaffe gaar ene aaret fraa aa vaere reine giften til neste aaret aa vaere godt mot Alzenheimer og annet dritt.

Raudvin er jo naa aa regne som en times trening pr dag etter som enkelte skriver.

Saa var det dette med metta og umetta fett da.  En tid tilbake var dette meget omdiskutert, men i det siste er man jo igjen begynt aa si at dette ikke er saa farlig, man trenger begge deler.

 

Saa ka tjusan skal man tro da, nei, jeg gir pokker, jeg har levd i 56 aar allerede, og koser meg med den maten jeg liker og er oppvokst med, saa faar de skrive hva fan de vil

 

Vi blogges

Monday, November 23, 2015

Traktaten- Hogne Hongseth

 

Norsk thriller fra oljebransjen, kan det vaere noe ?

"Traktaten - varsleren" av Hogne Hongset

En politimann blir interessert i en enkel ranssak, og finner spor inn mot både norske og internasjonale oljeselskaper. En teknolog i Norsk Hydro oppdager at en utbyggingssak på sokkelen blir manipulert. Saken har politiske overtoner, og mektige aktører opererer i skyggene. Gjennom tilfeldigheter møtes politimannen og teknologen, og opprullingen fletter sakene tettere og tettere sammen. I fellesskap nærmer de seg krefter som på ingen måte ønsker at noen skal få innsyn i det som foregår

Min mening:  Knalldeby om spillet på norsk sokkel. Og at dette skjer også i Norge er jeg ikke i tvil om. For en som har vaert rundt om i verden og sett hvordan oljeselskapene farer frem er dette meget realistisk. Oljeselskaper snakker helse, miljø og sikkerhet, men med en gang profitten trues kastes alle prinsipper overbord. En 6 på min terning.  Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Terningkast

animated-dice-image-0047

 

image

VarslerenSkyggenHevneren

Vi blogges

read_e0

Sunday, November 22, 2015

Gratinert krabbe - Dette maa proeves

Ja naar jeg er blitt selvforsynt med krabbe, saa er det paa tide aa proeve noe annet enn Curry Krabbe, og krabbe Naturell.  Hva med denne, tror jeg proever den naar jeg kommer hjem.

 

Opp_KrabbeGratinert

For 4 personer. Tilberedningstid: 30 min. Vanskelighetsgrad: Middels

4 krabber, kanskje mer hvis det er lite mat.  Men bruk kun 4 gratinerte krabber………..
1 ss smør
1 ss hvetemel
ca 1,5 dl kaffefløte
1/2 rød chillipepper i små terninger
4 hakkede ansjosfileter
2 ts ansjoslake 1 ss hakket gressløk
salt og pepper
1 dl revet ost
2-3 ss griljermel
I ovn 250-275 grader i ca 15 min.

Rens krabbene og ta ut alt krabbekjøttet. Vask og tørk krabbeskjellene.

Smelt smøret, rør inn hvetemelet og spe med fløten til en fyldig saus, Tilsett chillipepper, ansjos og ansjoslake og la sausen småkoke i to-tre minutter. Rør inn gressløken og krabbekjøttet og smak til med salt og pepper.

Fordel stuingen i krabbeskallene, dryss ost og brød over og gratiner skallene midt i ovnen til skorpen er gyllen.

Serveres med brød og salat.

 

Vel bekomme, vi blogges

Crabs graphics

Saturday, November 21, 2015

Fiskeridronningen fra Os

Maricel Hetland er president i Royal Norwegian Seafood. På fritiden fisker hun i Os og på Fillipinene har hun 13 barn.

Driftig dame, ikke sant.

Vi blogges

Friday, November 20, 2015

Full fathom five – Bart Davis

Saa er det til med ubaat thriller igjen, en av mine favorittgenrer, fikk sansen for det etter jeg leste Tom Clanzy foerste gang, og ogsaa denne levde opp til forventningene.

 

"Full Fathom Five (A Captain Peter MacKenzie Novel Book 1)" av Bart Davis

Når mellomamerikanske opprørere kjoeper en russisk angrepsubåt og tar sikte med sine kjernefysiske raketter mot USA, blir Navy kaptein Peter MacKenzie belastet med oppgaven aa avskjaere den fiendtlige ubaaten.  Med et uerfarent mannskap maa han forhindre katastrofen som er i anmarsj.

Anbefalt av Clive Cussler

Min mening:  Joda dette holder i lange baner, en bok helt i min stil.  Jeg klinker til med en 5 paa terningen for denne.  Ekstra bonus for at det er en billig bok, 1.99 US paa Amazon.  Knappe 16 kroner.  Leser definitivt flere av Davis.

Terningkast

Image result for dice showing 5

 

image

Her maa jeg paa Amazon igjen ser jeg :-)

vi blogges

read_e0

Thursday, November 19, 2015

Amerikansk Hummer ?

image

Denne arten er uønsket i Norge. Ekstra bekymringsfullt er det at den ene hummeren har befruktede egg, og analysene viser at en lokal europeisk hummer er faren. Eggene vil dermed utvikle seg til hybridhummer.

I tillegg til genetisk påvirkning, kan amerikansk hummer spre sykdom, opplyser instituttet på sinhjemmeside.

Hummerne som er undersøkt, er levert inn til Havforskningsinstituttet i Bergen av lokale fiskere som har lagt merke til at utseendet på hummeren de har fanget skiller seg fra det som er vanlig hos europeisk hummer.

De to artene er forholdsvis like. Derfor er det nødvendig å bruke DNA-analyse for å få en sikker identifikasjon. I tillegg til de to som allerede er identifisert, gjøres det analyser som skal avklare om en tredje hummer er av den uønskede arten.

– De to nye er fisket på Stord og utenfor Flesland. Vi er meget bekymret over å ha funnet nok en kryssparring mellom amerikansk og europeisk hummer. Sist gang i Norge var da «Amanda» ble fanget av oppmerksomme fiskere i Larvik i 2009. I 2014 ble det påvist en slik kryssparring i Sverige, sier forsker Ann-Lisbeth Agnalt ved Havforskningsinstituttet. (©NTB)

Vi blogges

happy lobster animated

Wednesday, November 18, 2015

Enda en ny art ?

Greisch  Guy  med  den 167 centimeter lange, 4,5 kilo tunge og veldig blanke  slirefisken.  Kanskje den aller første  som har bite på krok i landet?

– Før me har hatt fisken  til gransking  og fått sjekka det som måtte vera av tilgjengeleg informasjon,  er det vondt å fastslå slik 100 prosent om dette kan vera ein ny friskeart langs kysten vår. Men 80 prosent sikker trur eg me kan vera på at denne er første blanke slirefisken som er teken opp frå djupet i våre kystområde.

Dette seier forskar Otte Bjelland ved Havforskingsinstituttet når han får sjå bilete av den 167 centimeter lange slirefisken Greisch Guy fekk på kroken.  Luxemburgaren er på ferie i Brandasund, og låg i fineveret tysdag litt  vestom Slåtterøy fyr og prøvde fiskelukka.  Rundt 120 meter av senen var ute då det  festa seg eitkvart  på kroken

Les den fulle artikkelen her : http://www.stordnytt.no/2015/08/denne-har-du-nok-ikkje-sett-for/

Slirefisk, benfiskart i familien trådstjerter. Lang (opptil 2 m), slank og båndformet fisk, med langt hode og lang underkjeve. Tennene er spisse og fremoverrettet. Skjell mangler. Forekommer i store deler av Atlanterhavet og det sørlige Stillehav. Lever benthopelagisk ned til 400 m. Sjelden i Norge.

Vi blogges

Tuesday, November 17, 2015

En sjøens helt – Gullgutten – Jon Michelet

Bok nr 3 i Michelet’s storslaatte mesterverk.  Og det blir bare bedre og bedre.  Tusen takk Jon, dette er ditt beste bidrag til norsk forfatterskap siden du startet.  I tillegg tar bokserien opp et viktig kapittel i Norsk histore, hvordan vaare krigsseilere ble behandlet.  (En skamplett for norske politikere)

"En sjøens helt - gullgutten" av Jon Michelet

I mars 1941 ligger 16 000-tonneren M/T Iberia i dokk utenfor Liverpool etter en minesprengning. Nittenåringen Halvor Skramstad har seilt med Iberia etter at den forrige båten hans, M/S Tomar, ble torpedert ved Island høsten 1940. Da Iberia er reparert og har stukket til sjøs igjen, må Halvor i hui og hast mønstre av. Han får ny hyre på M/T Vivian, en 10 000-tonner som frakter olje til Storbritannia.
Om bord på Vivian holder kaptein Coldeweyn sin harde hånd over skute og mannskap. Halvor lengter tilbake til folkene på Iberia, han lengter hjem til Østerdalen, og ikke minst lengter han etter Muriel Shannon, som han håper venter på ham i England.
Med Hitlers angrep på Sovjetunionen og japanernes angrep på Pearl Harbor tar krigen en dramatisk vending. Stadig flere farvann blir operasjonsområder for de tyske ubåtene. Noen av verdens mektigste krigsskip senkes på begge sider. For den som seiler med oljeprodukter på krigens hav, er konvoifarten uutholdelig nerveslitende.
"Gullgutten" er bind 3 av Jon Michelets bredt anlagte romanepos "En sjøens helt". Med dette verket er Michelet i ferd med å gi krigsseilerne et minnesmerke som vil leve i generasjoner framover. Mottakelsen av bind 1 og 2, "Skogsmatrosen" (2012) og "Skytteren" (2013), var overveldende. De to første bindene er utgitt med et samlet opplag på over 300 000.

En fantastisk epoke i norsk historie beskrevet med gloed og entusiasme.  Dette er storslaatt underholdning, og serien i seg sjoel fortjener det samme som karakteren paa boken.  En klinkeklar 6 til Michelet for denne.

Terningkast

Image result for animated gif of dice rolling 6

image Jon Michelet

Jon Michelet (f. 1944) debuterte som forfatter i 1975 med romanen Den drukner ei som henges skal. Han har siden utgitt en lang rekke romaner, krimbøker, skuespill, en barnebok, ungdomsbøker, debattbøker og fem bøker fra VM i fotball fra 1982 til 1998 sammen med Dag Solstad. I sitt yrkesaktive liv har Michelet vært sjømann, bryggearbeider, journalist, forlagssjef i Oktober og redaktør av Klassekampen.

Jon Michelet har opplevd enorm suksess med det som er hans magnum opus – En sjøens helt. Mottakelsen av de tre første bindene i verket - Skogsmatrosen (2012), Skytteren(2013) og Gullgutten (2014) – har vært overveldende. De tre første bindene er utgitt med et samlet opplag på 516.000 eksemplarer. Bøkene har toppet bestselgerlistene tre år på rad. Bind en ble den mestselgende norske skjønnlitterære romanen i Norge i 2012. Michelet ble nominert til Bokhandlerprisen for bind 2 og bind 3.

Med verket En sjøens helt er Michelet i ferd med å gi krigsseilerne et minnesmerke som vil leve i generasjoner framover. Michelet har sterkt bidratt til at krigsseilerne har fått fokus på sin innsats under 2. verdenskrig. Etter utgivelsen og mottagelsen av En sjøens helt-romanene har krigsseilerne for første gang fått en unnskyldning fra staten via tidligere Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Da VG i 2014 kåret de viktigste nordmennene siden 1814 i forbindelse med Grunnlovsjubileet, stemte leserne fram den ukjente krigsseileren som nr. 1 på lista. Dette hadde nok ikke skjedd uten Michelets bøker.

Jon Michelet ble tildelt Østfoldprisen 2013, prisen er Østfold fylkeskommunens hederspris.

I 2015 ble Jon Michelet tildelt Norsk Sjøoffisersforbunds hederspris for romanverket En sjøens helt, om de norske krigsseilerne.

Bind 4 i serien En sjøens: Blodige strender utkom 10. oktober.

Vi blogges

read_e0

Monday, November 16, 2015

Gammelsalta sei – raudsei

image

Jeg har nevnt en del om dette foer, har ogsaa laget det, og spist sjoellaga gammelsalta sei, en delikatesse, er dette.  Her er litt mer historikk om denne kulinariske nytelsen. Kanskje jeg proever aa sette en stamp til vaaren igjen ?

I fjor sto denne delikatessen i fare for aa forsvinne, etter som Mattilsynet ville forby den til salg,

Når en fisk ikke bløgges og heller ikke vaskes, skapes det grobunn for bakterieutvikling, og det er her Mattilsynet griper inn. Det skjer nemlig en kraftig og tilsiktet melksyrebakterieutvikling i den første fasen av modningsprosessen, før saltet tar overhånd og normaliserer forholdene. Regelen er at fisken ikke kan spises før den er minst ett år gammel. Alle rødseielskere er enige om at den er på sitt beste etter 3-4 år.

Allerede nå er det svært vanskelig å få tak i delikatessen. Fiskeforhandlere melder til Avisa Nordland om «svart hav». Rødsei har i stor grad vært en bigeskjeft for småbåter siden det er småsei som er råvaren. Og det er det ingen store som driver med

Rauåta er ifølge tradisjonen også vesentlig for at seien blir god saltsei, at prosessen blir god / riktig. Derfor blir også tidspunktet med fiske sommarstid viktig. Rauåta har nemlig den største forekomsten på våren og forsommeren, og forsvinner igjen fra slutten av august

På flere steder på Ytre Helgeland framheves også fangsttidspunktet som vesentlig. Her er det imidlertid det motsatte som hevdes: Det må ikke være rauåte i sjøen når rauseien skal tas.

Fisken skal ikke bløgges, noe som framheves av alle som meget viktig. Blodet må komme med fisken opp i tønna. Fiskehodet ble fjernet ved at man la fisken på kanten av en kasse eller stamp og kakket av. Fisken flekkes slik at ryggbeinet klyves, og fjernes fra gatten og opp. Den flekte fisken skal så ”balljes i blod”, dvs at den dras et par ganger over flekkebordet (med innsiden av fisken ned) - for å få med seg mest mulig av blod og mageinnhold i tønna. Fisken skal altså heller ikke vaskes, men skal være mest mulig utgriset.

Fisken ble ikke spist før tidligst etter tre måneder. Den må minst ha et halvt år, helst mer enn det, for at den skal bli skikkelig saltsei, som kilde 101 fra Givær sier det. Ett til halvtannet år oppgis av de fleste, og etter to år er den best. Noe oppgir at den er best etter tre år. Mange oppgir at det både ved egen bruk og ved handel var vanlig å skjære en bit av seien og smake, for å kjenne om den var moden (kalles også saltmoden). Fisken skulle være rød tvers gjennom fiskekjøttet. Var fisken kvit og sleip var den mislykket. Noen øvre grense for lagring er ikke kjent (vi kan anta at dette rent praktisk var mindre relevant). Som en kuriositet kan nevnes at M 1936 Steigen har spist 12 år gammel saltsei, som han selv hadde lagt, og denne smakte i følge han selv like godt som sei med mer vanlig lagringstid.

Saltseien ble både spist ukokt, kokt, og lutet. Vi gjengir her de ulike bruksområdene. Luting er kartlagt gjennom intervju med kilde M 1912, Misvær (Salten). Bruken av kokt saltsei og av lutefisk er kartlagt gjennom intervju med M 1912 og K 1917, Misvær. Opplysningene er bekreftet gjennom enklere intervju / stikkprøver fra andre,

6.1 UKOKT I Salten var ukokt spekesei (spikkjsei) rett fra tønna (ikke utvatnet) vanlig middagsmat før 1900-tallet. Dette er dokumentert av Riddervold (1979). Flere av kildene til denne rapporten forteller at ukokt rødsei ble spist ennå da de var unge – dvs. før 1930-tallet, men at det da var blitt mer sjeldent. Skikken bekreftes for øvrig også av presten Sommerfeldt fra Skjerstad i 1824. Han forteller at spekesei rett fra tønna med syrsuppe til var eneste middagsmat. M 1912, Misvær, har en vagere erindring om at spekeseien også ble spist i bøter, dvs fuktet flatbrød (se seinere).

6.2 KOKT I nyere tid, dvs fra slutten av 1800-tallet, ble det vanlig å koke seien. K 1917, Misvær, er typisk for 1900-tallets skikk: Seien ble helst tatt opp kvelden før, dersom den var godt saltet, og lagt til vatning. Var den mindre salt ble den tatt opp om morran og lagt til vatning. Men seien skulle ikkje vatnes for mye, da ble den dåmmlaus (smaklaus). Det måtte være litt saltsmak igjen i fisken. Saltsei, rødsei, gammelsei 11 Seien ble kokt et kvarter, det var det vanlige, men det varierte etter forholdene. Til seien ble det brukt potet, tørt smør og flatbrød. En del (Salten) spiste seien som bøta, dvs på vækkt´ (veika / fuktet) flatbrød. Dette kalles også veikabrød. Flatbrødet ble påvækkt, fuktet med en vøpp: et rugaks som en strøk og fuktet brødet med. En kunne da ha poteten i lag med seien. Gulrotstuing lagde de av og til

- da va no helst færskfessken så folk brukt å spis i veikabrød, men også saltseien og lutfesken. Generelt: I andre halvdel av 1900-tallet er stekt flesk og gulrotstuing blitt vanlig tilbehør.

6.3 LUTEFISK I Salten har luting av saltsei / rødsei vært vanlig, og åpenbart mer vanlig enn luting av torsk. I Skjerstad har rødsei vært enerådende til lutefisk. I områdene utenom Salten, der rødseien har vært brukt, er lutet rødsei bare sporadisk kjent. Luting av tørrsei var derimot vanlig flere steder før

En egen facebookgruppe er etablert for aa bevare denne tradisjonen

https://www.facebook.com/Bevare-gammelsalta-sei-som-mattradisjon-1485321958364602/info/

 

Vel bekomme

Sunday, November 15, 2015

Seifiske gjennom tidene

Jeg har laant denne artikkelen fra www.vallersund.com, haaper de ikke blir sinna paa meg for det :-)

 

Av Ella Sivertsen
Fremført av Kolbjørg Thorsen

 

 

 

 


 

Ella Berntsen (til høyre i bilde) er vokst opp på Valsøya i Vallersund, så her har hun trødd sine barnesko. Etter endt skolegang reiste hun til Dolmøya. Der ble hun gift og fødte 5 barn på 5 år. Dere kjenner henne nå som Ella Sivertsen. Hun har bodd på Dolmøya, men i de senere år har hun bodd i Vasøya hele sommeren.

Hun har blitt hele 92 år og er levende opptatt av alt som skjer både på sjø og land. Hun har et særledes godt minne fra gamle dager og her har hun skrevet:
Før i tiden ble småseifisket drevet på den måten at fiskerne rodde ut på grunnen i en færing eller gjeitbåt med to bambustrøer. Trøene lå på akterstevnet og skaftet la fiskeren på toftene, og så satte han seg på dem mens han rodde. På den måten kjente han når fisken nappet. Da løftet han trøene opp slik at fisken kom inn i båten. I den tynne enden av trøen var det festet et snøre, taumen med en angel på, og på angelen var det festet ”agn” eller ”beit”. Det kunne være mye rart, fra ulltråd til fleskesvor eller et stykke av skinnet på fiskebuken.


Så rodde man rundt på fiskegrunnen mens seien ”kokte”, det vil si at den sprellet i vannskorpa. En slik fiskemåte gav ikke de store fangstene, men nok til at man fikk nok ”kokfisk”, altså fersk fisk og lever, og litt til. Det som ikke ble brukt med en gang, ble enten saltet eller hengt til tørk for senere bruk. Det ble til ”gammelsalta” sei, som hadde ligget i salt i over ett år. Den ble servert med kokte poteter og stekt flesk til. Etterpå spiste man vassuppe, havregrynssuppe eller melkesuppe. En var glad hvis en fikk saltet en tønne til vinterbruk.

Fisken ble da sløyet, det vil si sprettet opp og innvollene tatt ut, leveren i en bøtte for seg, og hodet ble brutt av. Deretter ble den skabbet og flekt på en måte slik at den satt sammen i sporen. Så ble den vasket og hengt opp på hjellen til tørk. ”Boknafisk” var fisk som hadde hengt på hjellen noen dager og såvidt hadde tørket litt. Kokt boknafisk med poteter og stekt flesk og suppe var vanlig middagsmat.

Var det god tørk, nordøst vind, blå himmel og sol, ble fisken hengt på hjell. ”Kaldtørk” var ønskevær. Hjellene var to kornstaurer bundet sammen i den tynne enden og oppreist til ”en sule”. Det var ti-femten slike suler festet sammen med en hesjestreng i toppen og noen strenger på sidene, et par meter mellom hver sul. Strengene måtte ikke være lavere enn en halv meter fra bakken, så fisken ikke ble ødelagt. Fisken ble så hengende på hjellen til den var tørr, det vil si at den kunne brekke.

Et ordtak på Dolmøya var ”Vi hadde fisk til middag hele uka, men til søndag hadde vi uer”.

Straks etter eller under krigen, ble sniken tatt i bruk. Det var et fem-seks meter langt jernrør med en stoppskive i den ene enden. Så tredde man snøret gjennom røret. Til snøret var det festet opptil 50 angler med beit på.


den tiden ble det også satt motor i båtene. Så la man snikrøret på tvers av båten, og mens motoren gikk, stod en mann ved stoppskivene og drog snøret til seg mens snøret gikk ut i den andre enden av røret. Hvis fisken bet villig, kunne det være fisk på hver angel, og da ble båten lastet med fisk om kvelden.

Tidlig neste morgen ble fisken lempet i fjæra, og så kom hele familien og hjalp til med å gjøre fisken i stand til henging. Det gjaldt å skynde seg på grunn av flo og fjære, varmt og kaldt vær. Hvis fisken ble liggende for lenge før den ble hengt, kunne den surne, og da ble kvaliteten dårligere. Når fisken var tørr, ble den solgt til en av handelsmennene rundt omkring, som igjen solgte den videre til grossistene som solgte den videre til Afrika. En av disse eksportørene var Høvik og Øien, som hadde samlested i Vasøya.


Var ikke fisken tørr nok, eller det var fuktig der den ble lagret, kunne den mugne. Da måtte fisken kostes. Til det ble det brukt en børste, og når det var noen tonn som skulle kostes, kan en tenke seg hvilket arbeid det var.


Fiskerne på Dolmøya holdt i alle fall til nede i fjæra når de gjorde i stand fisken til henging, og avfallet, det vil si hodet og innmaten unntatt leveren, ble liggende igjen i fjæra. Leveren ble samlet i bøtter og solgt, og siden brent til tran. Innvollene kom måsene og ”ea”, ærfuglen, og spiste opp. Når det kunne være tonnevis av avfall bare på Dolmøya, kan en tenke seg hvor godt måsene levde. De fløy opp i haugene og bygde rede og ruget ut unger i mengder.
Ærfuglen gikk også på land, og hadde reir under einerkjerr og andre skjulesteder. Bestanden vokste.

Så kom ”Nigeria-krisen” midt på 70-tallet. Pengeverdien og tollsatsene forandret seg slik at det ikke lønte seg å selge fiske til Afrika. Litt tørrfisk ble solgt til hundemat her i landet, mens de fleste arbeidsføre fiskere gikk over i andre yrker. Det ble mest pensjonister som fisket. Men måsene var fulltallige, og de ville ha mat til ungene sine. Var det ikke fiskeavfall å få fatt i, tok den eaunger. Den tok en unge i flokken, holdt den under vann til den druknet og spiste den. På 70-tallet vokste det ikke opp en eneste eaunge på Dolmøya. Måsen tok nok andre unger også som svømte i sjøen og kanskje på land, men det vet jeg ikke.

Siden har stormåsen fortsatt å formere seg mer enn andre fugler tilknyttet strandkanten, fordi vi mater den fremdeles. Nå sløyer fiskerne fisken på sjøen, og måsen er der og tar innmaten før den rekker å synke, og ser du bilder av fiskefartøyer på havet, så er det en skare av måser i kjølvannet. Kanskje bygger den rede ombord i noen av båtene. Jeg hørte i alle fall at en måse la egg på fergetaket på ferga som gikk over Frøyfjorden.

Det året tørrfiskproduksjonen tok slutt, bestemte fylkespolitikere eller myndighetene at det var forbudt å plukke måseegg og spise dem fordi det var tungmetaller i dem. Resultatet ser en idag. En ser ikke opp i luften uten å se en stormåse.

Det har også blitt så stille rundt omkring i fjæra. For noen år siden hørte jeg hele tiden når jeg var ute lyden av alle slags måser og andre strandfugler. Nå er det stille, men måsen flyr på jakt etter mat lengre ute på fjorden.

Noe aa tenke paa ?

Vi blogges

Lectinect

Krimklubben

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

You like