Amerikansk Hummer ?

Denne arten er uønsket i Norge. Ekstra bekymringsfullt er det at den ene hummeren har befruktede egg, og analysene viser at en lokal europeisk hummer er faren. Eggene vil dermed utvikle seg til hybridhummer.

I tillegg til genetisk påvirkning, kan amerikansk hummer spre sykdom, opplyser instituttet på sinhjemmeside.

Hummerne som er undersøkt, er levert inn til Havforskningsinstituttet i Bergen av lokale fiskere som har lagt merke til at utseendet på hummeren de har fanget skiller seg fra det som er vanlig hos europeisk hummer.

De to artene er forholdsvis like. Derfor er det nødvendig å bruke DNA-analyse for å få en sikker identifikasjon. I tillegg til de to som allerede er identifisert, gjøres det analyser som skal avklare om en tredje hummer er av den uønskede arten.

– De to nye er fisket på Stord og utenfor Flesland. Vi er meget bekymret over å ha funnet nok en kryssparring mellom amerikansk og europeisk hummer. Sist gang i Norge var da «Amanda» ble fanget av oppmerksomme fiskere i Larvik i 2009. I 2014 ble det påvist en slik kryssparring i Sverige, sier forsker Ann-Lisbeth Agnalt ved Havforskningsinstituttet. (©NTB)

Vi blogges

Enda en ny art ?

– Før me har hatt fisken  til gransking  og fått sjekka det som måtte vera av tilgjengeleg informasjon,  er det vondt å fastslå slik 100 prosent om dette kan vera ein ny friskeart langs kysten vår. Men 80 prosent sikker trur eg me kan vera på at denne er første blanke slirefisken som er teken opp frå djupet i våre kystområde.

Dette seier forskar Otte Bjelland ved Havforskingsinstituttet når han får sjå bilete av den 167 centimeter lange slirefisken Greisch Guy fekk på kroken.  Luxemburgaren er på ferie i Brandasund, og låg i fineveret tysdag litt  vestom Slåtterøy fyr og prøvde fiskelukka.  Rundt 120 meter av senen var ute då det  festa seg eitkvart  på kroken

Les den fulle artikkelen her : http://www.stordnytt.no/2015/08/denne-har-du-nok-ikkje-sett-for/

Slirefisk, benfiskart i familien trådstjerter. Lang (opptil 2 m), slank og båndformet fisk, med langt hode og lang underkjeve. Tennene er spisse og fremoverrettet. Skjell mangler. Forekommer i store deler av Atlanterhavet og det sørlige Stillehav. Lever benthopelagisk ned til 400 m. Sjelden i Norge.

Vi blogges

Noen ganger yr, andre ganger hoeljer det ned

Ja det har vel vaert gjennomgangs temaet denne sommeren, regn regn, og atter regn

Yr-leser Arvid lurer på hvorfor det noen ganger regner kraftig, mens det andre ganger bare yrer?

Ustabil luft gir kraftigere regnbyger.

FOTO: MARVELOUS KERALA

Statsmeteorolog Ida Marie Solbrekke

• MER OM SPØR METEOROLOGEN!

Publisert 03.08.2015, kl. 06:36

Har det å gjøre med størrelsen på dråpene og hastigheten de slynges ut av skyen?

Atmosfærens stabilitet spiller en viktig rolle

Luftens stabilitet spiller en stor rolle på om det regner kraftig eller lett. Hvor mye opp- og nedbevegelser det er inne i skyen er med på å bestemme nedbørsintensiteten.

Hastigheten på regndråpene avhenger av dråpestørrelsen: Store dråper faller raskere enn små dråper.

Les hele artikkelen her

http://www.yr.no/artikkel/hvorfor-faller-regndrapene-mot-jorden-med-ulik-hastighet_-1.12477092

 

Vi blogges

Monster El Niño Is Coming

Ja det er overskriftene baade i norske og utenlandske aviser om dagen, litt mer om dette fenomenet.  Man mener at dette fenomenet ikke har saa stor betydning for vaeret i Norge.  Men jeg lurer naa litt allikevel.  !996 var den verste sommeren paa aartier, og samme med 2015.  1997 var den kraftigste El Nino som noensinne er registret, og det spekuleres i at aarets kommende El Nino blir enda kraftigere ? 

 

 

Målinger fra Australske meteorologer viser at værverstingen El Niño nå tråkker klampen i bånn. Ingenting er sikkert, men sjansene er store for at verden får se en stor, kanskje også gigantisk, El Niño i 2015.

TØRKE OG BRANNER: I Australia svikter gjerne regnet dersom El Niño slår til.

FOTO: NSW RURAL FIRE SERVICE / AFP

REGN OG FLOM: Her fra Peru i ekstremåret 1997/98. Mens land vest i Stillehavet får tørke, blir det gjerne ekstremt vått i øst.

FOTO: SCOTT DALTON / AP

Det fryktede værfenomenet snur været i store deler av verden på hodet, gi ekstrem tørke, ekstremt regn og kan i verste fall ta tusenvis av liv.

– Disse prognosene er et stand-by signal til internasjonale hjelpeorganisasjoner, sier den norske klimaforskeren Rasmus Benestad.

Gigant-El Niño herjet i 1997

Den kraftigste El Niño-episoden som noensinne er målt, varte i rundt åtte måneder i 1997/98 og gjorde at værfenomenet for alvor ble verdenskjent.

Beregninger viser at rundt 2 100 mennesker mistet livet på grunn av det ekstreme været, samt av konsekvensene været hadde for avlinger, fiske og levekår både øst og vest i Stillehavet.

El Niño i 1997/98 inneholdt energi tilsvarende en million Hiroshimabomber, skriver National Geographic. Fenomenet bidro til at året 1998 lenge tronet på toppen som det varmeste noensinne registrert, globalt sett.

Der er bare aa soeke paa internett og du finner dusinvis av artikler om El Nino

Vi blogges

Kval i fjordene

Jeg husker tidlig paa 90 tallet var mor og jeg en tur over til Newcastle med Englandsbaaten og vi saa da hval paa turen over.  Dette fortalte vi til en niese av oss som akkurat var begynt paa skolen, laererinnen sa da at det fantes ikke hval i Nordsjoeen.  Hun ble lei seg siden hun hadde hoert det av onkel og bestemor. Jeg ble litt smaaforbanna over at en laerer ikke visste bedre.

Men naa dukker det opp oftere og oftere og ofte langt inn fjordene.  Tidligere i aar var det sett spekkhuggere langt inn i Hardangerfjorden, og i Bergens Tidende i gaar sto det om en familie paa tur med seilbaat som hadde moett en hel flokk med grindval i Boemlafjorden.  Se artikkelen nedenfor med video og det heile

 

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/--Den-reiste-seg-opp-og-sa-pa-oss-3399091.html

 

Svein Roger Selle og konen Tone er på vei fra Bergen til Göteborg med båten «Seven», men årets opplevelse fikk de allerede i havnebassenget utenfor Moster søndag kveld.

- Vi kvapp. Det var tåke og regn og plutselig var det sikkert hundre grindhval der. De boltret seg på et område på to fotballbaner, sier kaptein Selle som har lært seg å seile på YouTube.

Der har reklamemannen også postet en video som viser hvalene i aksjon i Bømlafjorden.

 

Vi blogges

 

USTOPPELIG ROVDYR

Dette er en meget bra artikkel som rovdrift paa naturen, med tilbakeblikk paa torskefisket ved New Foundland, og om den nye havdriften, med lakseoppdrett.  Som jeg er myet enig i er en av de stoerste truslene mot livet langs vaaar vakre kyst.  Dette oedelegger mer enn hva den valnlige menigmann tror. men som artikkelforfatteren sier, naar arbeidsplasser forsvinner, mister folk vettet.  Og naar storkapitalen raar mister vi naturen.

Men historien om sammenbruddet i fisket ved New Foundland er faktisk i ferd med aa gjenta seg i alle verdenshav, ny teknologi, stoerre fartoeyer gjoer at den ene bestanden etter den andre fiskes ned til den kollapser.

Jeg er ikke noen Greenpeace eller Bellona aktivist, saa langt derifra, men litt fornuft har jeg da.  Og alle maa jo se konsekvensene av hva vi gjoer.

Les den og gjoer deg opp din egen mening,

http://www.side3.no/vitenskap/havet-er-truet-av-et-nytt-ustoppelig-rovdyr/3422787662.html

Vi blogges

Lyreknurr

Om den andre arten som ble nevnt som ny,

lyreknurr

• OGSÅ KJENT SOM

Trigla lyra

Lyreknurr, benfiskart i knurrfamilien. Opptil 60 cm lang. Pannen er bratt, og snuten er delt i to spisser. Utbredt fra Vest-Afrika til Storbritannia. Funnet på Vestlandet, blant annet lokalt hos oss i Onarheimsfjorden

Lyreknurr finnes i enkelte områder på Vestlandet, men den er langt mer sjelden enn vanlig knurr. Den lever på dyp fra 100 meter og ned til 700 meter der den trives best på mudderbunn.  Her livnærer den seg på bl.a. reker og små krabber. Utseende skiller den godt fra andre arter i familien. Hodet skråner bratt ned til et munnparti som tydelig er delt i to plater.

Piggene på – og ved – gjellelokkene er også karakteristiske ved at den har en ekstra lang pigg som ligger like over brystfinnen (som vi ser går parallelt med brystfinnen på bildet nedenfor).

Lyreknurren som vise her er fanget i Onarheimsfjorden av Ivar Sandstå. Foto: Frode Strønen.

Vi blogges

Stripet pelamide

Du husker jeg nevnte nye arter, her er litt mer om stripet Pelamide eller BONITO som den populaert kalles.  Kan vaere en spreking aa faa paa kroken dette

 

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Stripet pelamide

Vitenskapelig(e)
navn:
Sarda sarda
(Bloch, 1793)

Norsk(e) navn:
stripet pelamide

Hører til:
Sarda,
makrellfamilien,
piggfinnefisker

IUCNs rødliste:

LC — Livskraftig

Habitat:
epipelagisk i kystfarvann

Utbredelse:
Atlanterhavet,Middelhavet,Svartehavet

Stripet pelamide er en fisk i makrellfamilien. Den er en sjelden gjest i norske farvann.

Den kjennetegnes på den lange, trekantede fremre ryggfinnen, som er nesten sammenvokst med den bakre ryggfinnen. På ryggen har den 5–10 diffuse skrå striper. Buk- og brystfinnene er korte. Hodet og forkroppen har hudplater, mens resten av kroppen er dekket av svært små skjell. Maksimal lengde er 90 cm og maksimal vekt 5,4 kg, men vanlig størrelse er 50 cm lang og en vekt på omtrent 2 kg.

Arten er en stimfisk som lever pelagisk i de øvre vannlagene i kystfarvann. Den jakter på mange fiskeslag og tar ogsåblekksprut og reker.

Stripet pelamide er utbredt på begge sider av Atlanterhavet. I vest finnes den fra Nova Scotia i Canada sørover til nordligeArgentina. Den finnes i nordlige deler av Mexicogolfen, men mangler i det meste av Det karibiske hav. I øst er den utbredt fra Norge og Sverige sørover til Sør-Afrika. Den finnes også i Middelhavet og Svartehavet. En sjelden gang går den inn iØstersjøen, og arten har vist seg i finske farvann.

Høsten 2010 var stripet pelamide vanlig ved varmtvannsutslippet fra Ringhals kjernekraftverk sør for Göteborg.

Arten blir fisket i det meste av utbredelsesområdet, og dette fisket har størst betydning i Middelhavet og Svartehavet. Årsfangsten svinger mellom 21 000 og 84 000 tonn, og viser ingen økende eller minkende trend.

 

Vi blogges

Nye arter paa Vestlandet

Visste du at det fantes 2 breiflabb arter ?  Det og mere til kan du lese om i artikkelen fra Bergens Tidende som er linket under bildene.

Sjølvsagt får vi også ofte melding om store og spektakulære artar som månefisk og sølvkveite. Den generelle oppvarminga som er observert i sjøen dei siste tiåra, er truleg grunnen til at det kjem nye, varmekjære artar inn i den vestlandske fiskefaunaen.

Her er tre spanande artar som nyleg har dukka opp i våre trakter:

 

 

Svartflabb, Stripa pelamide og Lyreknurr

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Dette-er-dei-nye-fiskeartane-2863031.html

 

Vi blogges

Full arbeidsdag

Var pinadø full arbeidsdag i går.  Det begynte like etter at Vetlo var sendt på skolen, ut og klippa hagen en 45 minutts tid, 5 minutter og så bort til mor og klippa hagen hos henne både på oversiden og nedsiden

Så var det å få i seg en kopp kaffi og kjøre bort i båthavna, svogeren min fra Sunde hadde ei sånn pumpa til å ta oljeskift på innenbords motorer med, og hadde lovt å komme og hjelpe meg.  Vi lot motoren gå en en 10 minutts tid, satte slangen i peilehullet og pumpa i vei, poff, der spratt eine slangen av og oljen spruta.  Pytt Pytt, vi fikk tak i den oppe i spill olje dunken, satte den på plass igjen.  Og nå holdt vi den på plass mens vi pumpa videre.  5 liter fikk vi ut, deretter var det å kjøre skrutrekkeren gjennom oljefilteret og vri til (Hadde ikke rett størrelse på oljefilter tanga), og den kom omsider laus.  Satte på nytt oljefilter, fylte på omtrent 5 liter olje og venta til det hadde rent ned og fyrte i gang, ingen varsellys.  Alt OK.  Var ganske lett sak det.

Så var det hjemom og slappe av et par timer, før det var ned på burettslags møte, der gikk det 2.5 timer vekk.  Ferdig kl halv åtte om kvelden.  Så endelig -

Full fart bort i båthavna og fyrte i gang og dro over til si hio, halvannen times fiske utafor Flatøy resulterte i 9 paler og en lyr.  Dro heimover og stoppa i 10 minutt på Husnesgrunna og fikk4 bonus paler på 2 kast.  Palen var heilt i overflata på kvelden, og hoppa og spratt rundt båten som den var galen…All fisken ble gitt vekk i går også.  Det er nok av folk som har lyst på fisk.

For noen naturopplevelser, hin dagen hadde jeg 3 niser som svømte bare en meter eller 2 fra båten, i går fikk jeg med meg en nydelig solnedgang samt palen som hoppa og spratt i overflaten som den var galen.  Ut skal jeg igjen i dag, det er sikkert.

Vi blogges

Vil verne unike fjorder – Fra Bergens Tidende

I Hordaland finnes 158 verneområder på land, men ikke ett eneste under vann. Nå foreslås det at tre fjorder får status som vernet.

Den som betyr mest for oss her på Husnes er selvsagt Hardangerjorden,

Det tredje området er Ytre Hardangerfjorden, som strekker seg fra Stord til Onarheim. Fjorden inneholder en spesiell morenerygg, som igjen gjør området spesielt rikt på mange marine arter. I fjorden lever mye sjøkreps, brisling og torsk.

Rådgiver Astrid Bakke Haavik sier at en erfaring fra andre steder med fredning av marine arealer, er at sjøbunnen blir enda mer fruktbar og omgjøres til beiteområder for fisk og annet liv i hele området.

- Store deler av det økologiske system i fjordene vil ha glede av disse fredningsområdene, sier Haavik.

Det trengs blant annet i Hardangerfjorden. For eksempel var den påviste hekkebestanden i fjor kun to par makrellterner og ingen raudnebbterner. Årsaken er mangel på småfisk som den utryddingstruede fuglen lever av.  

Fylkesmannen sender nå forslaget om fredning ut på høring. Siden skal verneforskrifter utformes. Disse skal ikke komme i konflikt med den private eiendomsrett eller fritidsfiske, men det blir forbud mot taretråling, opptak av skjellsand og dumping av masser.

- I ytre del av Hardangerfjorden finnes flere oppdrettsanlegg. Vil det være aktuelt å forby oppdrettsanlegg som både sprer lakselus og fiskesykdommer som PD (Pankreassykdom)?

 

- Verneforskriftene skal ikke påvirke dagens oppdrettsanlegg, men vi forutsetter at anleggene drives på en miljømessig forsvarlig måte. Det samme vil gjelde eventuelt nye oppdrettsanlegg. Næringsvirksomhet i disse områdene vil styres av det samme lovverket som før, men vi bør alle være opptatt av at det marine livet ikke blir skadelidende, sier Stein Byrkjeland, assisterende miljøvernsjef hos Fylkesmannen.

Klikker du på bildet under kommer du til den fulle artikkelen og kan se den unike filmen fra fjordene våre

Vi blogges

Malstroem – Eddie

I Norge har vi uttrykket Malstroem, paa engelsk har de noe tilsvarende, de kaller det en Eddie.  Ordet kommer faktisk fra gammelnorsk.

 

mid-15c., Scottish ydy, possibly related to Old Norse iða "whirlpool," from Proto-Germanic *ith- "a second time, again," which is related to the common Old English prefix ed- "again, backwards; repetition, turning" (forming such words as edðingung "reconciliation," edgift "restitution," edniwian "to renew, restore," edhwierfan "to retrace one's steps," edgeong "to become young again"). Compare Old English edwielle "eddy, vortex, whirlpool." The prefix is from PIE root *eti "above, beyond" (Cognates: Latin et, Old High German et-, Gothic iþ "and, but, however"). Related: Eddies.

Eddies er vanlig i havet, og varierer i diameter fra centimeter til hundrevis av kilometer. De minste paa skalaen kan vare i bare sekunder, mens de større funksjoner kan vedvare i flere måneder til år.

Eddies som er mellom 10 og 500 km i diameter, og vedvarer i perioder på dager til måneder er kjent i oseanografi som mesoskala virvler. [1] Mesoskala virvler kan deles inn i to kategorier: statiske virvler, forårsaket av flyt rundt en hindring (se bilde), og forbigående virvler, forårsaket av baroclinic (Baroclinicity) ustabilitet.

Når havet inneholder en havoverflate høyde gradient skaper dette en jet eller strøm, slik som den Antarktis Circumpolar Current. Denne strømmen som en del av et baroclinically ustabilt system bukter seg og skaper virvler.

Disse typer mesoskala virvler har blitt observert i mange av de store havstrømmene, inkludert Golfstrømmen, og Agulhas-strømmen, og Kuroshiostrømmen, og Antarktis Circumpolar Current, blant andre.

Mesoskala havvirvler er preget av strømninger som flyter i en omtrent sirkulær bevegelse rundt midten av virvelen. Rotasjonsretningen av disse strømmene kan enten være syklonisk eller anticyclonic.

Oseaniske virvler er også vanligvis laget av vannmasser som er forskjellige fra de utenfor virvelen. Det vil si, vannet i en virvel har vanligvis forskjellig temperatur og saltholdighet egenskaper i forhold til vannet utenfor virvelen.

Det er en direkte kobling mellom vannmasseegenskapene til en virvel og dens rotasjon. Varme virvler rotere anti-cyclonically, mens kalde virvler roterer cyclonically.

Fordi virvler kan ha en kraftig sirkulasjon forbundet med dem, er de av interesse for marinen og kommersiell drift til sjøs.

Videre, fordi hvirvler transportere unormalt varmt eller kaldt vann som  beveger seg,  har de en viktig innflytelse på varmetransport i visse deler av havet.

 

Vi blogges

Ferdatorsk

Dette er Vestlandet’s skrei – trodde du ikke vi hadde dette her ?

Ferdatorsk er Atlanterhavstorsk/nordsjøtorsk som kommer inn på vestlandet for å gyte i februar/mars.
En ser lett forskjell på denne og stamtorsken.

Ferdatorsken har aldri svarte prikker på skinnet (små parasitter) , den er mer grålig på fargen og har et mye mindre , mer strømlinjeformet hode (alt er relativt da, det er torsk vi snakker om , så det er fortsatt et stort hode ) :-)

Og hvitere kjøtt kan nevnes. Men likhetene er mange likevel. Eneste 100% sikre metoden er og levere en genprøve for og skille dem.

Skrei og ferdatorsk er IKKE navnet på en art torsk.  De er genetisk forskjellig ja , men begge er Gadus Morhua.

Du kan egentlig bruke navnet skrei om all tosk som vandrer pga gyting da SKREI betyr vandring fra gammelt av.

At de nå skiller dem på DNA som kysttorsk og Skrei er en ting , men ferdatorsk er ikke kysttorsk som er her hele året, det er en som kommer og drar.

Så den er en skrei torsk som vandrer under gyting fra åpne havet og inn til kysten. Er sant at torsken fra Barentshavet som er en helt egen stamme kommer bare så og så langt ned på norskekysten , mens den andre kommer fra Nordsjøen / norskehavet og nord atlanteren.

Uansett så er begge disse torsk(Gadus Morhua) inntil videre selv om de er genetisk forskjellig stammemessig og begge vandrer til kysten for å gyte og tilbake til det åpne hav igjen etterpå. Kysttorsken er her hele året og gyter lokalt der den er.

Vi blogges

Stillehavs oestersen – sank og spis for harde livet

i 2012 hadde jeg et innlegg om dette, no viser det seg at i loepet av de siste par aarene med milde vintere har denne spredd seg med eksplosjons fart og finnes naa langs Vestlandskysten opp til vel ovenfor Bergen, og i tildels store forekomster.

 

http://kystogfisk.blogspot.com/2012/06/spis-unsket-sters.html

 

Innmarsj av stillehavsøsters på Vestlandet : norske forskere ber publikum om å registrere, rapportere om og ikke minst fortære inntrengeren for harde livet

Vi oppfordrer publikum til å rapportere funn av stillehavsøsters med gps-koordinater og fotografi på nettstedet www.artsobservasjoner.no, sier Norling.

 

Trussel mot sjøfugl

Av de 117 fremmede artene som Fylkesmannen i Oslo og Akershus har vurdert, er 36 arter prioritert for bekjempelse. Stillehavsøsters er en av disse artene.

- Stillehavsøsters kan danne tette kolonier og konkurrerer med blåskjell og flatøsters, forteller Norling.

Dette kan skape problemer for sjøfugl som spiser blåskjell, som for eksempel ærfugl.

Forskerne mener stillehavsøsters er også en trussel for friluftslivet når de skarpe skjellene deres fester seg på svaberg, badeplasser og badestiger, mener forskerne.

 

Hvordan skille den fra flatøsters?

Stillehavsøsters skiller seg fra europeisk flatøsters på form og skallstruktur (se bilde).

Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) til venstre og flatøsters (Ostrea edulis) til høyre. (Foto: NIVA)

Stillehavsøstersen har et langstrakt bølget skall med skarpe kanter, mens flatøstersen har et rund og flatt, grå-grønt skall.

Fargen på stillehavsøstersens skall er vanligvis hvitaktig med lilla, langsgående striper. Skallet kan også ha gule og svarte tegninger.

 

Kveler blåskjellene

Arten fester seg til hardt underlag, og gjerne til andre artsfrender. På denne måten danner den revliknende strukturer.

Stillehavsøstersen foretrekker beskyttede steder med god vanngjennomstrømming og etablerer seg vanligvis på blåskjellbanker i sund og bukter. Der fester den seg på blåskjellene, og konkurrerer om både plass og føde.

Når den vokser på blåskjell vil den etter hvert omslutte hele skjellet og til slutt kvele det fordi de vokser mye fortere enn voksne blåskjell.

 

http://www.niva.no/en/til-kamp-mot-stillehavsoestersen

 

Vi blogges

Tor’s fisketur

Begynner aa bli en stund siden jeg tok noe med om monster, og sjoeorm, her kommer en skikkelig gammal en :-)

 

Det drøyde ikke lenge før Tor begynte å forberede seg til en ny ferd.

Han tok en ung gutts skikkelse, og denne gangen dro han i slik hast at han verken fikk med seg kjerre, bukker eller følge.

En kveld kom han frem til en jotun som het Hyme og ble hos ham den natten. Ved daggry sto Hyme opp og kledde på seg. Han skulle ut på sjøen for å fiske.

Da Tor oppdaget dette, ville han være med. Jotnen mente det var liten hjelp i å ha med en så ung og liten kar. Han pleide å ligge utpå lenge, og da kom nok gutten til å fryse, sa han.

Tor ble sint og hadde mest lyst til å slå til Hyme med hammeren, men tok seg i det. Han tenkte det var bedre å bruke styrken sin på noe annet. De kunne godt ro langt fra land, sa han, for det var ikke sikkert at det ble han som først ba om å få ro inn igjen.

Da Tor spurte om hva slags agn de skulle ha med, fikk han beskjed om å sørge for agn selv.

Tor gikk av sted og kom over en okseflokk Hyme eide. Han tok den størrste oksen, slet hodet av den og tok det med seg ned til sjøen.

Hyme hadde allerede satt båten på vannet. Tor gikk om bord og satte seg midt i båten, tok et par årer og rodde utover. Foran i båten satt Hyme og rodde, og snart sa han at de var kommet frem til fiskeplassene der han pleide å fiske kveite.

Men Tor ville videre.

Da de hadde rodd en stund, sa Hyme at nå var de kommet så langt ut at det var utrygt for Midgardsormen. Men Tor sa at han ville ro et stykke til, og det gjorde han, selv om Hyme ikke likte seg.

Endelig la Tor inn årene. Han gjorde i stand et sterkt og godt snøre, brukte oksehodet han hadde tatt med seg som agn og hev det over bord.

Da Midgardsormen så oksehodet, gapte han over det, og kroken boret seg inn i gommen hans.

Ormen rykket til så Tors never slo mot båtripa. Tor ble rasende, brukte åsakraften og spente imot så hard at føttene gikk gjennom båten og sto i havbunnen. Dermed dro han uhyret opp til ripa. Tor stirret olmt på Midgardsormen, og den stirret tilbake.

Da ble Hyme redd. Han bleknet og skalv da han så ormen og vannet som veltet inn i båten. I samme øyeblikk som Tor løftet hammeren til slag, grep Hyme kniven sin og skar over Tors snøre så ormen sank i dypet.

Tor løftet neven og dro til Hyme så han føk over bord. Så vasset Tor i land.

Kilde Hymiskvida, Gylvaginning (s. 68ff)

Litteratur:  Litteratur: Munch, P. A. Norrøne gude- og heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 103-106

 

Vi blogges

Mission Blue

Oppvokst med Jacques Costeau’s undervannsprogrammer og deretter Ron og Val Taylor har jeg alltid hatt en fascinasjon for dykking og livet under vann.  Jeg fikk jo endelig rota meg til å ta dykkersertifikat og angrer på at jeg ikke fikk gjort dette mye tidligere, er fantastisk under havoverflaten.

Men nå er dette i ferd med å forsvinne.  Se dokumentaren Mission Blue på Neflix med Sylvia Earle, verdenskjent oceanographer og dykker, og se hva som er i ferd med å skje med havene våre.

vi blogges

Terapi for sjelen

At det aa vaere paa sjoeen er terapi for sjelen, det vet alle.  Enten man er ute og fisker, eller paa baattur generelt, eller en liten tur til naermeste holme for aa bade, grille og kose seg.  Den vakre kysten vaar har vaert emne for utallige tv-programmer og turister fra verden over stroemmer til Norge for aa se vaar unike kyst.

Her finner du en 5 minutters video som ble filmet fra hurtigbaaten fra Skaanevik til Bergen, kos deg og nyt

Bjørn-Thore Seljelid er styrmann om bord på hurtigbåtene til Norled og hobbyfotograf.

En morgen i juli bestemte han seg for å feste kameraet på «M/S Fjordbris» og filme hele seilasen fra Skånevik til Bergen.

- Det var en utrolig fin morgen, varmt og vindstille, sier Seljelid.

 

Turen gikk fra Skånevik klokken 05.25 om morgenen, via Sunde, Ranavik, Leirvik, Rubbestadneset, Bekkjarvik, Hufthamar og Flesland før den endte opp i Bergen i åtte-tiden.

vi blogges

Mulig Typhoon paa vei ?

Det kan vaere et kraftig ruskevaer paa vei, siste vaermelding fra Tropical center lyder som foelger,

Vu faar bare haape paa det beste og skalke lukene hvis saa trengs. Tidligere aar viser en tydelig vest sydvest trend.

Me blogges

Reddet av Delfiner – NRK

Det gikk et flott program paa NRK her om dagen, som fremdeles ligger paa Web-TV hos dem, men bare frem til 20 Juni.  Sjoefolk har jo snakket i mange aar om at delfiner redder mennesker i havsnoed, men vanligvis blir jo alt sjoefolk forteller behandlet som skroener.  Er det noe i det ? Hvis du bor i utlandet kan du fremdeles se WEB TV, alt du trenger er aa bruke en VPN service, jeg har skrevet om overplay.net tidligere som funker ypperlig til dette ogsaa.  Bare velg Norge som land du vil ha IP adresse i, saa funker det fint.

http://tv.nrk.no/program/koid20004308/reddet-av-delfiner

Det verste er jo at delfinen er i ferd med aa forsvinne, spesielt i Japan drepes det paa 10-tusenvis av delfiner hvert aar.

Foerste gangen jeg reiste ut paa 70 tallet hendte det ofte at vi saa flokker paa flere tusen dyr, de dekket havet saa langt man kunne se, i dag er man heldig hvis man ser et par dusin samtidig. 

Kose deg med naturprogram og Dokumentar……

me blogges

Gurkemeie

Her om dagen var jeg i 50 år’s lag for en av kona’s venniner.  Vi mannfolka ble sittende og prate om løst og fast, og vi kom inn på sykdommer man kan rammes av i voksen alder.  En av karene nevnte da Gurkemeie, som er nesten et vidunder middel mot mange sykdommer.  Blant annet Alzheimer, som ofte rammer oss litt opp i årene. Han nente at han tok en teskje utrørt i litt vann hver morgen, det smaker ikke noe spesielt godt, men heller ikke ufyselig.  Og hvis det hjelper?

  Da jeg kom hjem sjekka jeg litt på nettet om dette, og det ser ut som det kan ha noe for seg.

Gurkemeie er langt mer enn krydder i maten. Det gule pulveret er også kraftkost for immunforsvaret. Det demper betennelser og hindrer kreftceller i å vokse. – Det er nesten utrolig hva gurkemeie kan utrette, sier helhetsmedisineren Allan Fjelstrup. Les full artikkel under

http://www.klikk.no/produkthjemmesider/hjemmet/article634716.ece

Gurkemeie er eit skarpt gulfarga krydder som blir mykje brukt i indisk matlaging og hinduistisk religionsutøving. Krydderet kjem frå rota av gurkemeieplanten frå ingefærfamilien.

Krydderet gurkemeie, av og til kalt indisk safran, er plantens tørkede og malte rotknoll. Krydderet inneholder stoffet curkummin, et stoff som lenge har vært ansett for å ha helende effekt mot en rekke sykdommer^[1], og kan brukes til å teste for grunnstoffet bor. Aromaen minner om ingefær, smaken er lett bitter og skarp. Den blir sjelden brukt alene, men er en viktig del av karri, som får den gule fargen sin fra gurkemeien. Også sennep og worchestershiresaus inneholder ofte gurkemeie. Gurkemeie er lysømfintlig og må lagres mørkt.

Importen av gurkemeie til Norge har øket sterkt de første ti årene av 2000-tallet, fra 4707 kilo i 1999, til 7693 kg i 2003, 9224 kg i 2006, 16 699 kg i 2009 og 28 531 i 2011.^[2]

Gurkemeie kan brukes som en rimeligere fargeerstatning for safran, f.eks. i lussekatter; imidlertid uten at det tilføre krydderets karakteristiske aroma.

 

God bedring