Kaspiske Hav – stoer og fiske

Kaspiske hav, oldtidens Mare Caspium eller Mare Hyrcanium, verdens største innsjø, ligger mellom Europa og Asia, 1200 km lang og opptil 450 km bred. Kaspiske hav er ustabilt og målingene varierer fra 360 000–380 000 km², men oftest anslått til ca. 370 000 km². Overflaten ligger ca. 28 muh., og vannet er salt.

Strandlinjen er delt mellom Russland, Kasakhstan, Turkmenistan, Iran ogAserbajdsjan. Flere store elver munner ut i Kaspiske hav, som er uten avløp. Fra nord kommer elvene Volga, Ural og Emba, fra vest elvene Kuma, Terek og Kura, og fra sør bl.a. Safid Rud. Østsiden er ørken uten elver.

Kaspiske hav er den dypeste del av den ca. 700 000 km² store Kaspiske forsenkning, som i tertiær tid dannet en sammenhengende sjø med avløp gjennom Manutsjforsenkningen til Svartehavet. Fordampning og tektoniske forandringer har forårsaket fluktuasjoner i havets nivå. Etterden annen verdenskrig har dessuten havets dybde og flateinnhold blitt betydelig mindre som følge av at Volga, som er viktigste tilløp med ³/₄ av den totale vanntilførsel, i stigende grad blir nyttet til industri- og irrigasjonsformål.

Kaspiske hav kan morfologisk deles i tre områder. I nord er sjøen grunn, under 200 m, og med gjennomsnittsdybder på 4–6 m, og saltinnholdet er på omkring 1 promille. Det midtre området er dypere (789 m på det dypeste) og atskilt fra det sørligste området ved en undervannsrygg, som strekker seg mot sørøst fra Apsjeronhalvøya til Krasnovodsk. Sør for denne ryggen når Kaspiske hav sin største dybde, 995 m. Det gjennomsnittlige saltinnhold i innsjøen er 1,3 %. Saltet inneholder mer magnesiumsulfatenn natriumklorid. I dyp 500 m under overflaten er innholdet avhydrogensulfid så stort at ingen organismer kan leve. Den ca. 18 000 km²store Karabogasbukta skiller seg fra resten av Kaspiske hav ved sitt høye saltinnhold (32 %).

Klimaet langs Kaspiske hav varierer betraktelig. Om vinteren veksler middeltemperaturene fra ca. –10 °C i nord til nærmere 10 °C lengst i sør. Sommertemperaturene ligger de fleste steder omkring 24–27 °C, og fordampningen er stor. På nord- og nordøstbredden er den årlige nedbørmengde bare 100–200 mm, mens sør- og sørvestbredden mottar fra 1600 til 2000 mm i året.

Det foregår et rikt fiske i Kaspiske hav, særlig i nord. Det fiskes bl.a. stør – som gir råstoff til den russiske kaviar-industri – laks, sild og karpe. Det finnes fem størarter, bl.a. den kjempestore belugaen. I senere år har imidlertid fisket blitt redusert som følge av den synkende vannstanden og uttørring av mange yngleplasser. Kaspiselen, en nær slektning av ringselen, er stedegen. Havbunnen inneholder store forekomster av olje, og olje utvinnes offshore flere steder, især utenfor Apsjeronhalvøya vedBakı. Kaspiske hav er videre en viktig ferdselsåre.

Stoer

Beluga stoer kan bli over 100 aar gammel, 6m lang og over 600 kilo.  Kan bli noen kilo kaviar av det.  Men overfiske har drastisk redusert bestanden.  I dag er det kun korte sesonger, men tyvficskere fisker alle typene stoer hele aaret og bestanden av flere typer stoer i Kaspiske havet er truet

 

 

 

Andre fisker

Ca 130 fiskearter og varianter bor Kaspihavet. Viktige grupper er stør, sild (kilka og shads), karpe, abbor, mulle og kutlinger. Noen fisk er svært sjeldne og inkludert i Red Data Book of Iran. Mange arter finnes bare i det Kaspiske hav.
Sør kaspiske regionen, inkludert Sepidrud og Atrak elvene er svært viktig for Caspian fisk. Mange arter hekker og fôr i det varme grunt vann, rikt på mat.

Me bloggast