Sniksnoere
er ganske enkelt et snoere med en blaase i ene enden og en ile i andre enden. Du kan ha valgfritt antall kroker paa denne. Veldig grei aa sette ut naar du drar ut og fisker, og etter en time eller naar du skal hjem kan du bare kjoere bort og dra opp og sjekke. Hvis du ligger naert er det ganske lett aa se om det gaar fisk paa, du vil se at flyteren begynner aa snurre. Du kan ogsaa kjoepe ferdig lagede sniksnoerer baade paa Mekk og andre sportsbutikker.
Hvis du vil lage en selv -. Du trenger en plate av hard isopor (ikke den vanlige hvite, bløte), en rull med nylontau på ca 2mm, kraftig sene og rustfrie kroker på fire-fem cm. Dessuten noen kraftige snurrer for å ikke få spinn på lina. Seks kroker på hver line. Bindes med opphengerknute, ganske enkelt egentlig. De ferdige kroksettene som selges er dårlige, har mistet 3 blylodd på grunn av at disse ryker i knutene! Har derfor lagd lodd selv på følgende måte: En liters plastflaske deles i to, en kjettingbit henges i senter av denne og betong fylles i. Billige og greie lodd, som det ikke gjør noe om jeg mister. Dessuten gjør plasten fra flaska at de ikke riper opp båten, ikke noe minus det heller.
Bunnline :
Linen kan settes på bunnen eller over bunnen i en vik der den kan festes på hver side av viken. En setter en line på bunnen ved å bruke søkker og flytere. Dette kan gjøres ved å sette søkker i et forsyn i stedet for en krok, i hver ende av hovedlina. Er hovedlina lang kan man supplere med flere søkker dersom det trengs. Over hvert søkke plasseres det så en flyter el. en flottør som festes til hovedlina. Da henger krokene fritt over bunnen som en ”kam”. Se figurene. Hovedlina forankres så fast i bunnen i hver ende. Fra forankringene festes så opplettliner eller ”iler ”som festes til bøyer eller flytere på overflaten. Pass endelig på at ilene ikke blir for korte slik at bøyene trekkes under av høyvann eller strømmer.
En kan sette liner på mange måter. På skrå fra bunnen opp til overflaten, liggende på bunnen, stående rett opp og ned (sniksnøre) og i overflaten. Liner kan også brukes på dypt vann som ved fisket etter uer, der linefisket foregår på mange hundre meters dyp
Miniliner er et alternativ som er lite arbeidskrevende, og de kan brukes i skjærgården og eller på grunt vann når sjøen på havet er for tung. Prinsippet er det samme som for vanlige liner. Man bruker en ile i den ene enden, deretter følger selve lina som har 10 - 12 kroker med 3-4 meters avstand. Etter siste krok festes den andre ilen. Deretter følger et tau opp til blåsa. Disse linene kan du godt lage selv. Vanlig linetau brukes, og helst sen til forsyn (ca. 40 cm lang). Når forsynet skal knytes fast til lina, bør du smette en del av knuten (helst begynnelsen) gjennom linetauet. Dette gjør du ved å vri linetauet slik at kordelene åpnes. Når du selv lager lina, står du fritt til å velge avstand mellom krokene og lengde på forsyn. Tips: Når du først er i gang med å lage ei miniline, så lag gjerne flere. Du vil da kunne drive et svært effektivt fiske med denne redskapen. På 15 - 30 meters dyp på sandbunn kan du forvente å få rikelig med sandflyndre, rødspetter, småkveiter og piggvar. Du kan selvsagt få andre fiskeslag også, men av erfaring blir det mest flatfisk.
Litt om linefiske fra Wikipedia.no
Linefiske i Norge [rediger]Linefiske er en tradisjonell og svært utbredt form for fiske i Norge. Fra å drives i liten skala i kystnære farvann har norsk linefiske utvikla seg til et storstilt fiske i åpent hav og i fjerne farvann, med en moderne flåte som i 2009 var på 34 havgående autolinebåter som opererer i Nord-Atlanteren - i tillegg til flere tusen mindre båter som bruker liner i deler av året.
Linene til de mindre båtene egnes ofte manuelt på land og kveiles i kasser eller bøtter, og båtene har med seg fra noen få til opptil 100 kasser med 300-400 kroker hver. Havgående autolinebåter setter derimot 30 000-50 000 kroker i døgnet, og et tokt kan vare 6-7 uker. Dette fisket drives hovedsakelig av båter fra Nordvestlandet. Størrelsen på båtene er mellom 30 og 50 meter. Fiskeriet foregår i Nord-Atlanteren og i Barentshavet, og fanger for det meste bunnfisk som torsk, hyse, lange, brosme, kveite og blåkveite. Fangsten blir kappet/sløyd og fryst ombord. Torsk, lange og brosme blir tint opp og losset til lokale bedrifter i området omkring Ålesund og blir produsert fram til klippfisk. Øvrig fangst blir ofte eksportert til kontinentet eller østen(blåkveite).
Regler:
Som fritidsfisker har du lov til å fiske med liner med opp til 300 kroker.Det er her antall krok og ikke lengden på lina, eller antall liner, som er avgjørende.
Kuler/Blåser skal være merket med navn og adresse.
No comments:
Post a Comment