King Crab

Hin dagen nevnte jeg at vi spiste krabbe.  Det var den trauste norske taskekrabben.  Men jeg elsker også King Crab, eller som vi sier her kongekrabbe.  Jeg fikk smaken på denne tidlig på 80 tallet da båten jeg var på jobbet i Alaska et par sesonger.  Da kom ofte krabbefiskerene over og spurte om vi ville kjøpe.  Og jeg kan love deg at det ikke var snakk om flere hundre kroner kiloen som vi betaler her til lands.  Var typisk noen dollar for hver krabbe.  Og vi fikk så mye vi ville ha.

Jeg fikk meg en liten fisketur i dag, men det var kaldt og ufyselig i vinden.  Så etter en liten halvtime ga jeg opp og tusla hjem, leste litt og slappa av.  Det er veldig greitt med lesebrett.  Slepper bokmerke og alt, den starter på sida man forlot :-)

Det er tøffe karer de som holder på med dette krabbefisket, du har vel sett dødelig fangst som går på Discovery ?  Hvis ikke bør du absolut se det.

 

Litt mer om kongekrabbe fra Wikipedia.no

Kongekrabbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kongekrabbe

Vitenskapelig(e)
navn:
Paralithodes camtschaticus
Tilenau, 1815,
Paralithodes camtschatica

Norsk(e) navn:
kongekrabbe
rød kongekrabbe
kamtsjatkakrabbe
russerkrabbe

Hører til:
trollkrabber,
tifotkrepser,
storkrepser

IUCNs rødliste:

Ikke oppført!

Nasjonal rødliste (Norge):

Arten er svartelistet (uønsket)

Habitat:
havbunn

Utbredelse:
opprinnelig fra nord iStillehavet

Liten kongekrabbe med pigger

Kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus), også kjent under navnet kamtsjatkakrabbe og russerkrabbe, er en forholdsvis ny krabbeart i norskefarvann. Kongekrabben kan bli omkring 10 kg tung og skallet kan måle opptil 25 cm. Med utstrakte klør kan den måle 2 meter på tvers.^[1]

Den fantes tidligere bare i det nordlige Stillehavet. Kongekrabben ble satt ut i Murmanskfjorden av sovjetiske forskere i perioden 1961-1969^[2] for å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. Siden har den spredd seg øst- og vestover i det sørlige Barentshavet.

 

I Norge [rediger]

I Norge ble den første kongekrabben tatt i Varangerfjorden i januar 1977, 150 km fra utslippstedet i Russland.^[3] I norske farvann har den i dag sitt hovedutbredelsesområde langs kysten av Øst-Finnmark og Tana, og den ser ut til å spre seg vestover. I 2009 var det et registrert tilfelle av den ved Sotra utenfor Bergen, men er trolig satt ut.^[4] Utviklingen har medført store problemer med bifangst av kongekrabbe, særlig i de tradisjonelle garnfiskeriene i nord.

Gjennom Gråsoneavtalen mellom Norge og Russland i 1978 har det vært et generelt forbud mot fangst, men siden 1994 har det vært gjennomført en begrenset forsøksfangst etter krabben. Norge og Russland har da delt totalkvoten mellom seg. På møte i den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen 14.–17. november 2000 ble det bestemt å innføre ordinær kommersiell fangst av kongekrabbe fra sesongen høst 2002 / vår 2003.

Merket kongekrabbe [rediger]

Havforskningsinstituttet gjennomfører systematisk og årlig merking av kongekrabbe for å få økt kunnskap om arten og dens vandringer. Merkingen gir informasjon om vekstmønsteret, vandringshastigheten, og i hvilken retning den vandrer. Det har blitt merket kongekrabbe siden 1994 i norske farvann, og til nå er det merket mer enn 25 000 individer.

Motstandere av krabben [rediger]

Mange har ønsket krabben utryddet, men ifølge forskere er dette neppe biologisk mulig. Fiskere som er avhengige av fisket, er derimot uenige i denne påstanden, og blant annet i Porsangerfjorden har det vært stor motstand mot kongekrabbebestanden, og mange mener at man kan registrere en nedgang i bestanden. Uansett har ikke russerne samme planer. For dem har krabbene hele tiden vært en del av en bevisst næringspolitikk som de har håpet å tjene store penger på. Norge og Russland har derimot blitt enige om en vestlig grense for krabbens vandringer. Det vil si at den skal nedfiskes vest for et bestemt punkt for å hindre spredning.

Norge og Russland er enige om at kvotene i 2002-sesongen skal fastsettes på basis av bestanden av hannkrabber over minstemål i den enkelte sone, og at beskatningsgraden skal være felles i de to lands økonomiske soner. Det har blitt bestemt at en beskatningsgrad på inntil 20 prosent av antall hannkrabber over minstemål kan tillates, da dette sikrer stabil reproduksjon av bestanden.

Fiske [rediger]

I det kommersielle kongekrabbefisket i Norge er det kun lov å fiske med teiner.

Ved å studere kongekrabbens adferd har forskerne funnet ut hvorfor firkantteiner fanger tre ganger så mange krabber som koniske teiner.^[5]

Bestand [rediger]

Forskere har lagt fram bestandsvurderinger som viser at det er ca. 500 000 hannkrabber over minstemål i norsk sone, og ca. 1 500 000 i russisk sone. Med en beskatningsgrad på 20 % gir dette kvoter på 100 000 i norsk sone og 300 000 i russisk sone for 2006.

Siden kvotene fastsettes på grunnlag av bestanden i norsk og russisk farvann vil det ikke være noe fast forhold mellom norsk og russisk kvote.

Fiender i faunaen [rediger]

Kongekrabben har etterhvert fått naturlige fiender i havfaunaen. Torsken spiser kongekrabbe^[6], men også kveite og steinbit tar en jafs av kongekrabben når det trengs. ^{[trenger referanse]}

Annet bruk av kongekrabben [rediger]

En kongekrabbefestival under navnet Polar Spectacle arrangeres hvert år den 11.-14. oktober i Vadsø, hvor hovedfokuset er på kongekrabben som en utsøkt råvare.

Kongekrabben er også et motivet for en kolleksjon av sølv- og gullprodukter hos Skjånes Gullsmie i Gamvik kommune.

Livsfarlig fangst er navnet på en TV-serie som følger kongekrabbefiskere i deres arbeid.

Vi blogges :-)