Vestlandet fiske i Kvinnherad: Eric Van Lustbader

Thursday, May 17, 2012

Eric Van Lustbader – Det tapte testamentet

Jeg har lest mange av Lustbader før. Han har jo også skrevet et par bøker i serien om Jason Bourne. Men nå er det en bok med bakgrunn i den gnostiske observantordenen. Med andre ord, dette høres ut som Dan Brown kopi, vi får se

Litt om boka

Bravo har alltid visst at faren Dexter har båret på flere hemmeligheter, men at han tilhørte den Gnostiske Observantordenen og var den siste vokter av testamentet, var ukjente opplysninger for ham. Som følge av Dexters død er Bravo nå utpekt som hans etterfølger, og han er nødt til å følge sporene faren har lagt igjen for å finne testamentet. En slik jakt innebærer at han ikke kan stole på noen

Fra Aftenposten’s Litteraturanmeldelse kan vi se:

På smussomslaget av denne utgivelsen kan vi lese at Eric van Lustbader er «en god venn av Elton John.» Når forlaget vurderer det som interessant informasjon, sier vel det sitt om forfatterskapet. Det sier vel også sitt når Damm presterer å stave navnet på forfatteren på tre forskjellige måter. For dem som ennå ikke har latt seg skremme: Det tapte testamentet er en uoppfinnsom, uspennende og usmart kopi av Da Vinci-koden. Selv ikke vennskapet med Elton John kan redde van Lustbader fra fiasko i dette tilfellet.

Mens andre lesere synst dette er grei underholdning

http://lystleseren.blogspot.com/2009/10/det-tapte-testamentet-av-eric-van.html

Dette er jo yndlingssjangeren min; konspiratorisk historisk krim. Denne gangen handler det om Bravo, som etter sin far's dramatiske død, dras inn i en jakt på et historisk testamente, som selvfølgelig kan ryste kristendommens grunnvoller. Det blir litt sånn; "vi har hørt historien før" - det finnes ett eller annet som kan forstyrre kristendommens livsgrunnlag, noen må finne dette ett eller annet og han må følge spor over hele verden, i tillegg blir han forfulgt av skruppelløse forfølgere utsendt av "Kirken", og selvfølgelig er det en kvinne med i historien, og kan han stole på henne mon tro??? Men selv om vi har lest det før, så er det jo helt grei underholdning.

Man kan vel ikke si annet enn at smaken er som baken, delt på midten ?

Min mening:

En brukbar bok, historien er god og den ene etter den andre forræderen avsløres, for siden å bli venn og hjelper igjen. Jeg vil ikke si at dette var en dårlig Dan Brown kopi. Men jeg tror den har tapt en del på den norske oversettelsen. Jeg synst språket var styltete for å si det sånn. Jeg har lest en del av Lustbader før og har faktisk likt mange av hans bøker. Dette er en av grunnene til at jeg foretrekker å lese engelske bøker på original språket. Bravo og Jenny er et flott par i en god historie. Så jeg havner på en 4 på terningen, med en bedre oversettelse hadde den kanskje gått opp til en 5 ?

Terningkast