New Orleans

Så er det på tide å reise på jobb igjen.  Denne gang går turen til New Orleans. New Orleans er jo kjent for mange ting, og en av dem er seafood Cajun style. 

Seafood Cajun style er litt spesielt – se klipp fra Wikipedia

Cajun cuisine (French: Cuisine Acadienne [kɥizin akadjɛn]) is the style of cooking named for the French-speaking Acadian or "Cajun" immigrants deported by the British from Acadia in Canada to the Acadiana region of Louisiana, USA. It is what could be called a rustic cuisine — locally available ingredientspredominate, and preparation is simple. An authentic Cajun meal is usually a three-pot affair, with one pot dedicated to the main dish, one dedicated to steamed rice, special made sausages, or some other seafood dish, and the third containing whatever vegetable is plentiful or available. Ground Cayenne & Fresh Black Pepper are used often.
The aromatic vegetables bell pepper (poivron), onion, and celery are called by some chefs the holy trinity of Creole and Cajun cuisines. Roughly diced and combined in cooking, the method is similar to the use of the mire poix in traditional French cuisine — which blends roughly diced onion, celery, and carrot. Characteristic aromatics for the Cajun version may also include parsley, bay leaf, green onions, and dried cayenne pepper

Jeg gleder meg til å få anledning til et godt Seafood måltid igjen.  Til slutt en video fra New Orleans

Vi blogges

Eventyrlig laksefiske ?

For et par dager siden gikk en trailer i elva i nærheten av Voss.  Full lasta  med laks.  Er dette den nye måten å sette ut fisk på i elvene våre ?
Jeg klipper fra VG
VG Nett) Natt til tirsdag gikk en trailer med laks for nærmere 500.000 rett i Strandaelven ved Voss. Ingen ble alvorlig skadet. Utenom laksen.

 

Laksen fra Sotra rakk aldri flyet på Gardermoen for å eksporteres til det store utlandet. Istedenfor havnet over 17 tonn laks i Strandaelven ved Voss i natt.
Sjåføren fra Bergen Kran og Cargo kom fra hendelsen med en mindre skade.
- Sjåføren har det bra, det går veldig fint med ham utenom en brukket skulder, forteller daglig leder Ove Marøy i transportfirmaet til VG Nett.
(Saken fortsetter under bildet)

SOTRA-LAKS: Laksen var på vei til Asia, men kom ikke lengre enn til Voss. Foto: Arnstein Karlsen
Ifølge ham skal sjåføren ha kjørt i autovernet fordi det var glatt.
- Det var glatta som var årsaken. Han kjørte i autovernet som ikke greide å holde imot og da havnet han i elven, sier Marøy.
Laksen kommer fra sjømatfirmaet Sekkingstad på Sotra. Tirsdag ettermiddag er laksen og traileren i ferd med å bli fisket opp igjen fra elven.
- Laksen var på vei til Asia, og skulle med forskjellige fly til flere land. Fisken i seg selv hadde en verdi på nærmere 500.000, forteller administrasjon- og kvalitetssjef Øyvind Magnussen.
Politiet på sin side har foreløpig ikke mange detaljer rundt hendelsen, men bekrefter at det var vinterføre og glatt på stedet.

ISKALDT: Istedenfor å havne på asiatiske middagstallerkner, havnet laksen i Strandaelven. Slik så det ut da traileren gikk i elven natt til tirsdag. Foto: Arnstein Karlsen
Og da får vi vel avslutte med en video i dag også :-)

Vi blogges

Januar i snødrev

Jaggu ble det tid til en liten times fisketur.  Turen gikk ut til svaberget ved ferjekaia i Utåker, og selv om det så riktig så bra ut når jeg kjørte utover i 12 tida tetnet det til etter hvert som jeg nærmet meg Utåker.  Da jeg kom frem begynte det å snø.  Heldigvis var det vindstille, med en temperatur på rund 1 varmegrad.

Tiden gikk og snøen falt tettere og tettere og etter hvert kunne jeg knapt se over fjorden. Jeg holdt stødig ut, og kast etter kast ble foretatt.  Det var faktisk ikke så kaldt, rulling av røyk gikk heilt fint i snøføyka.
Etter en times tid uten fisk ga jeg opp, Januar turen var i alle fall i boks selv om det ikke ble noe fisk.  Men det er tydelig at det er fisk i fjorden, det kom en liten sjark tøffende inn og å dømme etter størrelsen på måkeflokken må han ha fått fisk.

Så det får holde for Januar, no er det på jobb igjen så får vi prøve i slutten av Februar når jeg er vel kommet hjem igjen,
vi blogges

Den verste monsterbølgen

Den verste monsterbølgen er utvilsomt Tsunamien.  Den kan bli enormt stor, og kommer ofte som resultat av jordskjelv eller jordras på havbunnen.  Hvem husker vel ikke Tsunamien i Asia i 2004.  Faktisk er det også muligheter for Tsunami i Norge, og i Møre og Romsdal er det faktisk bare snakk om tid før det kan bli en enorm monsterbølge, en del av fjellsiden er faktisk i ferd med å løsne og rase ut i fjorden.  Les linkene under
Tsunamier i Norge
For omtrent 4000 år siden ble Norskekysten faktisk rammet av en Tsunami på over tjue meter på grunn av et stort undersjøisk ras ute i Norskehavet. Det er både funnet avleiringer fra den flodbølgen langs kysten, og selve rasgropa på kanten av Haltenbanken utenfor Trøndelagskysten. Slikt har altså skjedd før og det kan skje igjen. Da man la olje- og gassrørledninger fra feltene på Haltenbanken og inn til land, var det faktisk en rekke forutgående undersøkelser av grunnforholdene og vurderinger av faren for nye ras. Geologene konkluderte med at det ikke var noen fare i og i nærheten av traseen, men hele Haltenbanken er selvsagt ikke undersøkt like grundig..
Ellers er det også fare for en enorm Tsunami som kan slå inn over USA, den kan faktisk bli 60-70 meter høy hvis en av Kanariøyene sprekker opp.
Sir David King sier til Independent on Sunday at han mener en slik tsunami kan inntreffe når som helst mellom i dag og de neste 10 000 årene. Det vil være fare for en tsunami i Atlanterhavet hvis en av Kanariøyene, klippeøya Cumbre Vieja, kollapser, mener King.
- Disse flodbølgene vil slå over Kanariøyene og ramme kysten av Afrika, Europa og Amerika, sier King og legger til at det vil ta seks timer før flodbølgene treffer Storbritannia og ni timer før de treffer USA.
King legger til grunn forskning gjort av forskere ved University of California og University College London i 2001 for tsunamiadvarselen.
Mer om Tsunamier fra Wikipedia

Tsunami

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Illustrasjon som viser hvordan en tsunami utvikler seg
Tsunamier (japansk: tsu = havn og nami = bølge; havnebølge) er en serie med bølger skapt i et vannmassiv av en impulsiv forstyrrelse som vertikalt forskyver en vannkolonne. En slik forstyrrelse kan for eksempel være jordskjelv, skred, vulkanutbrudd, eksplosjoner eller nedfall fra verdensrommet, for eksempel meteoritter. Tsunamier som treffer land, kan gjøre enorm skade. Mange bruker ordet flodbølge om tsunamier, men dette ikke helt presist.
Tsunamier har særtrekk både hva gjelder årsak og adferd. En ting som skiller tsunamier fra andre bølger på havet, er at de opptrer som gruntvannsbølger. Det vil si at forholdet mellom vannets dybde og bølgelengden blir veldig lite. Farten til en gruntvannsbølge er lik kvadratroten av produktet av tyngdeakselerasjonen(9,81 m/s² ) og dybden på vannet. Er dybden 4000 meter, slik den gjerne er for eksempel i Stillehavet, vil altså en tsunami bevege seg med en hastighet på

En tsunami kan ha bølgelengde over 100 km og periode på over en time. Dette gjør at energitapet er lite når den beveger seg. Den kan altså ikke bare bevege seg over lange avstander på kort tid, den taper heller nesten ikke energi på veien.
Tsunamier har i åpent hav ikke særlig stor amplitude, omkring en meter. Denne øker imidlertid når bølgen nærmer seg land og vannet blir grunnere. Da går nemlig farten ned, mens energimengden – som er avhengig av både høyden og farten – forblir mer eller mindre konstant. Dermed øker høyden på bølgen. Dette kan føre til at en tsunami som knapt er merkbar i åpent hav, vokser seg flere meter høy når den nærmer seg land. Når den nærmer seg land, kan en tsunami opptre som raskt synkende og stigende tidevann, en serie kraftige bølger eller bårer. Ved landfall taper bølgen energi til friksjon, turbulens og refleksjon fra land, men likevel kan den vokse seg så høy som 10, 20 eller til og med 30 meter, og naturligvis gjøre enorm skade.

Hvordan tsunamier dannes [rediger]

Tsunamier dannes ved vertikal forskyvning av vann. En stein i et vann er like mye en tsunami som den vi så i Indonesia i 2004. Jordskjelv i kollisjonssoner, (der to tektoniske plater kolliderer) kan gi en forskyvning av vann opp, i motsetning til jordskjelv ved andre typer plategrenser der platene går fra hverandre eller parallelt med hverandre. Jordskjelv i kollisjonssonene fører ofte til tsunamier, hvor noen av dem kan være svært ødeleggende. Disse forekommer i områder der en tektonisk plate kolliderer med en annen.
Andre årsaker, som undersjøiske ras eller vulkanutbrudd kan også skape tsunamier. Lokalt kan en tsunami av disse fenomener bli langt kraftigere enn fra et jordskjelv, hvis skredet er stort nok. Det er sjelden tsunamier fra slike tilfeller når fjerntliggende landområder eller volder særlig skade. Utenfor kysten av Norge skapte dog Storeggaraset en tsunami som har gjort stort inntrykk på land. Også ras fra land som går ut i sjøen kan skape tsunamier, for eksempel Rissaraset i 1978, Tafjordraset i 1934 og Tjelle-skredet i 1756. Også Krakatau førte til en enorm tsunami, 40 meter høy, som tok tusenvis av liv langs kysten av Java og Sumatra.
 

Historiske tsunamier [rediger]

Den 26. desember 2004 utløste et undersjøisk jordskjelv av styrke 9,0 utenfor øya Sumatra i Indonesia tsunamibølger som skyllet over øyene i Bengalbukta og kystområder i Indonesia, Malaysia,Thailand, India, Sri Lanka, Somalia og på Maldivene. Det ble fra de forskjellige land etter få timer meldt om over 4300 døde og et høyt antall savnede. En knapp uke senere hadde dødstallet nærmet seg 200 000, hvorav også en rekke ikke-asiatiske land led store tap. Et tusentalls europeiske turister mistet livet i Thailand.
I 1960 gikk en tsunami over Stillehavet etter et jordskjelv i Chile. I Japan, over 17 000 km unna, mistet 200 mennesker livet på grunn av bølgen.
Også Middelhavet er blitt hardt rammet av en tsunami. Det skjedde i Messinastredet den 28. desember 1908, da over 75 000 mennesker omkom i Messina på Sicilia. Noen kilder oppgir at så mange som 200 000 mennesker kan ha mistet hvis man regner med de som døde både på grunn av jordskjelvet og den etterfølgende tsunamien, både på Siciliasiden av stredet hvor Messina ligger, og i og omkring Reggio di Calabria på det italienske fastland. Se Jordskjelvet i Messina, Italia.
For omtrent 8 000 år siden gikk et undersjøisk ras omtrent så stort som Island ved Storegga utenfor Møre og Romsdal. Raset skapte en tsunami som også nådde Norskekysten. Det finnes spor etter tsunamien langs hele Norskekysten, fra Bømlo i sør og nordover til Troms. På Færøyane, Shetland, i Skottland og på Island kan man også se spor etter bølgen.
Ble du skremt?  Vi blogges

Mer om monsterbølger

Monsterbølge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En monsterbølge (også kalt ekstrembølge) er en stor havbølge, mye større enn de omliggende bølgene, som oppstår tilsynelatende brått. Kraften i disse bølgene kan senke selv store skip. Ioseanografi defineres de som bølger som er mer enn det dobbelte av den signifikante bølgehøyden. Signifikant bølgehøyde er gjennomsnittet av den høyeste tredjedelen av bølgene i et bølgespektrum.
Lenge trodde man at disse bølgene bare var et sagn, og det var bare overlevende sjøfolk som snakket om dem, men nå vet man at de er et naturlig havfenomen. De er ikke sjeldne, men det er sjelden noen blir utsatt for dem. Tidligere hadde man bare vitnebevis fra sjømenn og ødeleggelser på skipene deres som bevis. Den 1. januar 1995 ble derimot plattforma Draupner i Nordsjøen rammet av en monsterbølge, ofte omtalt som «nyttårsbølgen» eller «Draupnerbølgen». Bølgen ble fanget opp av måleinstrumenter, og ødeleggelser på plattformen slo fast at målingen var korrekt.
Forskere ved GKSS Forskingssenter har brukt data fra ESA-satellitter til å identifisere tegn etter mange monsterbølger.

Innhold

[skjul] 

• 1 Historie
  
• 2 Definisjon
  
• 3 Forekomst
  
• 4 Årsak
  
• 5 Rapporterte møter
  
• 6 Se også
  
• 7 Referanser
  
• 8 Bakgrunnsstoff

Historie [rediger]

Handelsskip i tung sjø mens en enorm bølge nærmer seg. Slike bølger er forholdsvis vanlige i Biscayabukten.
Det er vanlig at uvær i havområder kan føre til bølger opp mot 15 m i ekstreme tilfeller. I hundrevis av år har sjøfolk fortalt om enorme bølger på opp mot 30 m høyde (omtrent like høy som en tolv etasjer høy bygning), som oppstod uten forvarsel midt på havet. Bølgene kunne gå imot strøm- og bølgeretningen, og ofte i helt klart vær. Slike bølger ble skildret som en vegg av vann og en bølgedal som var så dyp at den var som et «hull i havet». Et skip som møtte en slik bølge ville mest sannsynlig ikke kunne motstå de enorme kreftene, med trykk på opp til 100 tonn per kvadratmeter, som følge av vekten av vannmassene. Vanligvis er skip laget for å kunne tåle bølger opp til 15 m, og trykk på omtrent 15 tonn/m² uten å ødelegges, og bølger på rundt 20 m hvis man tillater små skader.
Forskere avviste lenge slike historier fordi de matematiske modellene indikerte at havbølger høyere enn 15 m var så sjeldne at de bare ville oppstå «en gang hvert 10 000. år». Satellittbilder har de siste årene derimot vist at bølger på opp til 30 m er mye vanligere enn den matematiske sannsynligheten tilsier ut i fra en lineær modell for bølgestørrelse. Ikke-lineære modeller har til en viss grad greid å modellere monsterbølger.

Definisjon [rediger]

Monsterbølger er ikke det samme som tsunamier. En tsunami er en forskyvning av store vannmasser som kan flytte seg med svært stor fart og blir stort sett ikke lagt merke til på dypt vann. Disse blir først farlige når de kommer inn mot kysten og sjøen blir grunnere. Tsunamier er ikke til fare for skipstrafikk på åpent hav; det samme gjeldermegatsunamier. Monsterbølger oppstår derimot på det åpne hav.
Det finnes tre typer monsterbølger:

• En «vegg av vann» som kan flytte seg opp til 10 km langs havoverflaten.
  
• «Tre søstre», en gruppe av tre bølger.
  
• Enkle, enorme stormbølger som bygger seg opp til å bli fire ganger så store som de andre bølgene, og som kollapser etter noen sekunder.

Forekomst [rediger]

Et prosjekt kalt for MaxWave utførte studier av havbølger med radar over en tre uker lang periode i 2001. De tok 30 000 bilder, som hver dekket et 10x5 km stort område, og dekket totalt et område på 1,5 millioner km². Monsterbølger ble oppdaget på ti av disse bildene, eller en bølge per 150 000 km². En kortvarig bølge i et havområde på denne størrelsen er et svært sjeldent syn.^[1]

Årsak [rediger]

Man kjenner ikke mye til årsakene til at monsterbølger oppstår. Størst fare for slike bølger ser ut til å være der man har kraftige strømmer i retning mot bølgene. Området nær Kapp Agulhas, det sørligste punktet i Afrika, er et slikt område. Dette forklarer derimot ikke hvordan alle slike bølger oppstår, spesielt ikke «ut av ingenting» på åpent hav. Flere mekanismer er foreslått til å kunne danne monsterbølger:

• Diffraktiv fokusering av kystutformingen eller havbunnen.
  
• Interferens – I denne teorien mener man at flere små bølger møtes i fase, og den kombinerte høyden av alle sammen danner en monsterbølge.
  
• Strømmer som går mot bølgene. Dette fører til kortere bølgelengder, som fører til at bølgene blir høyere. Man mener da at enkelte bølger kan presses sammen og oppover til en monsterbølgje.
  
• Ikke-lineære effekter – Det er mulig at monsterbølger kan oppstå naturlig ved hjelp av ikke-lineære prosesser i et felt med mindre bølger. I denne hypotesen mener man at en ustabil bølge «suger» til seg energien fra andre bølger, og vokser til den blir nesten vertikal, før den blir for ustabil og kollapser kort tid etter. En enkel modell for dette er bølgeligningene kalt for ikke-lineære Schrödingerligninger (NLS) der en normal bølge tar til seg energien fra bølgen foran og bak, og reduserer disse bølgene til små krusninger. Slike monsterbølger og den dype bølgedalen foran og bak bølgen kan vare noen minutter, før den enten bryter eller minker igjen. NLS-ligningene gjelder bare for dypt hav.
  
• Monsterbølger er bare en del av det normale bølgespekteret og blir dannet på samme måte som andre bølger, men oppstår svært sjelden.
  
• Vindbølger – Det er usannsynlig at vinden alene kan generere monsterbølger, men effekten av vinden kombinert med andre mekanismer kan være en forklaring på fenomenet.

En forskningsgruppe ved Umeå universitet i Sverige fant i august 2006 ut at normale stokastiske vinddrevne bølger brått kan danne monsterbølger, men slike bølgefelt er derimot urealistisk på åpent hav.
De fleste teorier forskerne har kommet opp med så langt, har vist seg å ikke holde mål. Nylig stod man bare igjen med en teori om at den såkalte Benjamin-Feir-instabiliteten kunne være en mulig forklaring. Norske forskere gjorde derimot forsøk med denne instabiliteten og kom frem til at dette heller ikke kan forklare monsterbølgene på åpent hav.^[2]

Rapporterte møter [rediger]

• Den 11. mars 1861, midt på dagen, ble fyrtårnet på Eagle Island^[3] utenfor vestkysten av Irland truffet av en havbølge som knuste 23 vindusruter, dro med seg noen lamper ned trappene, og knuste lyskasteren. Bare en utrolig stor bølge kan ha kommet opp 133 fot med stein og videre et 87 fots fyrtårn, og forårsaket så stor skade.
  
• Den 10. oktober 1903 var skipet RMS «Etruria» fire timer unna New York da den ble rammet av en monsterbølge. Bølgen var minst 16 m høy og traff skipet på babord side. Bølgen ødela broen og rekkverket. En passasjer ble tatt av bølgen og omkom.
  
• I 1933 ble oljetankeren USS «Ramapo» rammet av en enorm bølge. Mannskapet triangulerte bølgen til å være 34 m.
  
• I 1942 ble passasjerskipet RMS «Queen Mary» rammet av en 28 meter høy bølge og var nær ved å kantre. «Queen Mary» hadde en slagside på 52 grader før den rettet seg opp igjen.
  
• I 1966 ble det italienske cruiseskipet «Michelangelo» rammet av en enorm bølge som slo et svært hull i skipssiden og knuste vinduer 24 m over havoverflaten. Én fra mannskapet og to passasjerer omkom.
  
• SS «Edmund Fitzgerald» var en lastebåt som brått sank under en storm i Lake Superior på grensen mellom USA og Canada. Skipet gikk ned uten nødrop og alle de 29 ombord mistet livet. Dette skjedde 10. november 1975 og man mener at årsaken kan ha vært en monsterbølge.
  
• Den norske oljetankeren «Wilstar» fikk skader etter et møte med en monsterbølge i 1974.
  
• I 1977 traff oljetankeren «Stolt Surf» en monsterbølge i Stillehavet. Det ble tatt bilder av bølgen, som var høyere enn den 22 meter høye broen.
  
• I 1978 gikk transportskipet MS «München» ned etter å ha sendt ut et nødsignal. Det ble funnet livbåter med mye vridd metall som tydet på at store krefter hadde vært i sving. Mest sannsynlig ble skipet rammet av en monsterbølge.
  
• RMS «Queen Elizabeth 2» ble rammet av en 29 m høy bølge i Nord-Atlanteren i 1995.
  
• I 2001 ble skipene «Bremen» og «Caledonian Star» begge rammet av monsterbølger i samme farvann. Vinduer på broen ble knust, 30 meter over havnivå. Det var ingen kraftige strømmer i området som kunne forklare hvordan bølgen oppsto.

Monsterbølger

 

Ikke før er Jula og nyttåret over så slår stormen inn over Vestlandet igjen.  Jeg har opplevd en del stormer gjennom mitt liv på havet.  En av de verste jeg har vært ute for var tidlig på 80 tallet.  Vi skulle i tørrdokk i Haugesund med Geco Alpha, et forrykende uvær gjorde at skipperen ikke turde å gå inn mellom øyene og vi ble liggende på været utenfor kysten i 3 dager, slo løs alt som ikke var en del av båten.  3 dagers planlagt verkstedsopphold ble til 2 uker for å reparerere alt som ble revet løst.  I byssa var det ikke en ting som hang igjen, på brua var konsoller og annet blant annet radar slått laust.  Vi anslo den gang bølgene til i rundt 20-25 meter.  Men monsterbølger høyere enn det kan faktisk skje oftere enn man har trodd, se artikkelen fra Namdalsavisa som jeg har sakset under
Før ble det avfeid som sjømannsskrøner og elleville fantasier av sjøfarere som hadde vært for lenge til havs. Men nå er monsterbølger på høyde med tietasjers hus endelig akseptert også av forskerne.
KNUT HØIHJELLE 74 21 21 45 knut.hoihjelle@namdalsavisa.no

• Skriv ut
• Del på Origo
• Del

Publisert 11.11.2005 kl 09:04 Oppdatert 11.11.2005 kl 09:43

Meteorologene har i lang tid brukt beregninger som indikerer at kjempebølger uhyre sjelden oppstår. Disse ble kalt tusenårsbølger, og skulle med andre ord utrolig mye uflaks til for å bli utsatt for.
Det nye er at slike kjempebølger oppstår mye oftere og blir mye større enn forskerne tidligere har trodd.

Norgesrekord 27,2 meter

Natt til 11. november 2001 sitter styrmann Jan Erik Taule ved roret på værobservasjonsskipet Polarfront. De befinner seg i havet nordvest av Heidrunfeltet utenfor Midt-Norge på måleposisjonen «Mike». Det er svært grov sjø med bølger opp til 15-16 meter. I måneskinnet ser han plutselig en kjempebølge mye større enn de andre nærme seg i stor fart.
Han må handle raskt, og går over til manuelt ror og styrer båten nesten rett mot den veldige veggen som tårner seg opp foran ham. Båten kastes opp, og alt er bare risting, vanvittig lyd, skum og grønt, frådende vann.
Båten stuper så ned mot bølgedalen mens han prøver å holde fast i roret. Både styrmann og båt har på mirakuløst vis greid det enorme sammenstøtet. Selv om han ikke ønsker flere møter med monsterbølger, har Jan Erik vært med å sette norgesrekord; bølgen målte 27,2 meter!

Tåler bare 15 meter

Andre har også fått smake kjempebølgenes krefter utenfor Norges kyst de senere åra. På Draupner-plattformen sør i Nordsjøen slo en kolossal bølge inn over installasjonen. Selve plattformbeina tålte støyten, men stillaser, lysopplegg og stålrør ble forvridd og ødelagt. Den bratte monsterbølgen målte 25,5 meter, mens bølgene før og etter var «bare» 5 til 14 meter.
Disse hendelsene har satt fart i forskninga for å finne ut om man på noen måte kan forutsi når slike bølger kan forventes. På bakgrunn av at de fleste båter og installasjoner bare er konstruert for å tåle 15 meters bølger, er det viktig å få bekrefta forekomsten av disse kjempebølgene.

200 skip senket

Ekstremt vær har på verdensbasis senket mer enn 200 supertankere og containerskip de siste to åra. I mange tilfeller er kjempebølger årsaken, og forklarer sannsynligvis også mange uoppklarte forlis og forsvinninger.
I det EU-støttede Wave Atlas- prosjektet, har man funnet ut at kjempebølger ofte er knyttet til steder med sterke havstrømmer. Havstrømmen forsterker bølgeenergien ved å samle det på et lite område, som en optisk linse. Under langvarige stormer med samme vindretning, kan også de bølgene som er synkronisert med vindens hastighet forstørres.
Ellers kan en bølge under visse forhold stjele energi fra de nærliggende bølgene. Slik kan de vokse seg store og bratte, og oppnå hastigheter på langt over 50 kilometer i timen.
Vi blogges

Godt nytt år og takk for det gamle

Jeg ønsker herved alle mine lesere et riktig godt nyttår og takker for det gamle.  Forhåpentligvis skal det bli mange nye innlegg i 2012 med historier fra inn og utland, mine fiskehistorier og avisenes fiskehistorier.  Jeg håper dere har kost dere med en del av innleggene i alle fall

Vi blogges i 2012

1 time i Desember

Dagen før dagen, og et nydelig vær ute.  En 3-4 grader, vindstille og strålende solskinn.  Dermed måtte jeg ut en time til Amcar klubben med fiskestanga for å få oppfylt årets mål.  Å fiske i hver eneste måned.

Snøen har lagt seg på fjellene rundt Husnes fjorden.  Et nydelig syn

Etter en times tid var det nok, rullingen av røyk begynte å bli vanskelig så jeg tusla hjemover igjen.  Ikke et napp var det.  Men en fin liten time utendørs i nydelig vintervær.  Bring on 2012, skal fiskes i hver eneste måned, all fisk skal veies og journal føres.
Vi blogges

Steinbit – enda et sjøuhyre ?

I dag introduserte jeg konemoren for Steinbit, fine fileter fra Rema 1000 ble steikt på steikepanno, og servert med grønnsaker og Lofoten fiskesaus.  Det falt i smak og gikk ned på høykant.  Først etterpå fant jeg frem et bilde av uhyret og da ble hun nesten skremt.  Men hun vil prøve igjen.


Jeg har kun en gang i mitt liv vært med å få steinbit på kroken, det var mange år siden vi var ute med Frank og John, og lå og fiske ute med lykta i Husnesbukta da en av disse uhyrene beit på.  Men ikke så stor som på dette bildet ovenfor.
Ellers fiskes jo steinbit mye av dykkere, se artikkelen fra Bergens Tidende under
Ville du svømt nær dette beistet ?
Og så avslutter vi med en liten video om uhyret

Vi blogges

Flere sjøuhyrer

Som du sikkert har skjønt elsker jeg historier fra sjøen, det kan være om fisking, dykking, skipsfart, kystkultur, jeg er alt etende når det kommer til dette.  Jeg er i den heldige stilling at jeg leser mye på engelsk, og det siste året gikk jeg også til innkjøp av lesebrett.  Jeg elsker det, mye bedre enn å drasse på kilovis av bøker.  Jeg har nå nesten 800 bøker på mitt lesebrett, og har lest ca 30 de siste 6 månedene.  Selvfølgelig er det dekorert med motiv fra havet.

De 3-4 siste bøkene jeg har lest her er om havet, en av historiens største jegere, forløperen til dagens Hvithai, Megalodon.  Litt av et monster, vi sakser litt fra Wikipedia.no
Megalodon var en stor hai som levde i Pliocen (5 330 000–1 810 000 år siden). Man kan si at denne kjempen av en hai, er en stor versjon av dagens hvithai. Ordet Megalodon er fra gresk og betyr «stor tann». Megalodon hadde tenner som er blant de største noensinne, over 18 cm lange, og den skal ha kunnet bli så lang som 20 meter og over 100 tonn.
Megalodon jaktet på store og mellomstore hvaler, man spekulerer i at Megalodon, som dagens hvithai angrep fra dypet, men i motsetning til den moderne hvithaien gikk den ikke etter de myke kjøttfulle delene av byttet for å blø den ihjel. Isteden gikk den etter de benete områdene, som brystkassen eller finnene, for å sette dyret ut av spill eller drepe det fort med et dødelig bitt mot brystregionen. Megalodon kunne bite med det hittil sterkeste bittet i dyrerikets historie.
Skjelettet på en megalodon var brusk, det er derfor umulig å finne komplette rester av disse dyrene. Megalodons tenner derimot er meget vanlige og kan finnes i alle verdenshav, noe som tyder på at haien fantes over hele verden. Andre rester er ryggvirvler, men disse er meget uvanlige fossiler.
Se også bilder og video under

Ikke noe morsomt å møte ett av disse uhyrene, sjekk ut forfatteren Steve Alten hvis du vil lese thrillere om denne gigantiske fisken.  Filmer er også på vei.

Håper du liker bloggen, legg gjerne igjen en kommentar :-)

Sjøuhyrer

En annen blogg jeg følger med er Kystbloggen, der er det en del artige fiskehistorier, og mye stoff om kystkultur og lignende
Se blant annet
Sjøuhyre i Ålfjorden
Hai ved Mandal
Ellers er vel kanskje en av forløperne til mange historier om sjøuhyrer Sildakongen, vi sakser litt fra Wikipedia.no
Sildekongen er en langstrakt fisk som er sammentrykt fra sidene. Den kan bli opptil 270 kg og 11 m lang, noe som gjør den til den lengstebeinfisken i verden. En mer vanlig lengde er tre meter^[1]. Sildekongen mangler tenner. Den er sølv på farge, og har svarte og blå striper på sidene. Den har en tydelig sidelinje. Den har verken skjell, svømmeblære eller gattfinne. Halefinnen er liten eller mangler helt. Ryggfinnen er dyprød på farge, og består av 400 finnestråler hvorav de 10-12 første er forlengede. Sildekongen svømmer ved å bukte ryggfinnen fra side til side slik at den ovenfra ser ut som en sinuskurve; denne bølgebevegelsen går bakover, noe som gir fisken fremdrift^[2]. Bukfinnen på hver side består av en lang båndaktig finnestråle.
Sildekongen lever av småfisk, små blekkspruter og krepsdyr. Den holder til mellom 20 og 200 meters dyp, noen ganger så dypt som 1000 meter. Den yngler mellom juli og desember. Yngelen lever pelagisk nær overflaten.
Se video nedenfor

Sildekongen er faktisk funnet også i Norge, det var dagens blogg, og besøk gjerne Kystbloggen, jeg koste meg godt når jeg gikk igjennom en del av historiene der.

Vi blogges

Ekstremvær i Jula

Her har man akkurat kommet seg unna Hurricane sesongen i Mexico gulfen, reiser hjem og den ene stormen etter den andre slår inn over gamlelandet.
Nå i Jula var det Cato og Dagmar som slo inn over kysten, heldigvis litt lenger nord enn jeg bor, men stakkars folk.  Var tydeligvis frisk der oppe i natt etter nyhetene å dømme.  Og nå er det svenskene som får unngjelde. Dette med navngiving av stormer er ganske nytt i Norge, men i andre deler av verden har de gjort dette lenge.  Se artikkelen fra Yr.no lenger nede.  Ellers er det også ganske vanlig at et navn ikke kan brukes om igjen hvis det har ført til enorme ødeleggelser.
 

TROPISK SYKLON OG TYFON

Foto: NOAA/Ap

• En tropisk syklon er et stormsystem som får energi fra varme frigitt av fuktig luft som stiger og kondenserer.
  
• Overflatetemperaturer i havet på minst 26 grader er nødvendig for at tropiske orkaner skal oppstå.
  
• Tropiske sykloner kan produsere ekstremt kraftig vind, tornadoer, svært kraftig regn og store bølger, kalt for stormflo, inn mot kysten. Det kraftige regnet og stormfloen kan skape enorme flommer.
  
• Selv om effekten på menneskelige befolkede områder kan være katastrofale, har tropiske sykloner i noen tilfeller også avsluttet lange tørkeperioder, på grunn av den enorme mengden med fukt de transporterer med seg.
  
• De kan transportere varme bort fra tropene, og spiller en viktig rolle i den globale atmosfæriske sirkulasjonen som skaper likevekt i troposfæren. (Kilde: wikipedia.no)

Når stormene i Atlanterhavet navngis, begynner man på ny navneliste hvert år. Det er satt opp seks navnelister som roteres hvert sjette år.
Opprinnelig ble det bare gitt kvinnelige navn til stormene, men i 1979 ble også mannlige navn innført.

Se navneliste over alle tropiske stormer fra 2008-2013 nederst i saken.

Bruker korte og karakteristiske navn

Erfaring viser at bruk av korte, karakteristiske gitt navn i skriftlig og muntlig form er letter å bruke, og mindre utsatt for feil enn de eldre og mer tungvinte identifikasjonsmetodene.
Ved å bruke navn på orkanene er det lettere å utveksle detaljert informasjon om stormene mellom de mange hundre værstasjonene i verden, kystbaser og skip til sjøs.
I 1953 begynte National Hurricane Center i USA å navngi stormer i Atlanterhavsregionen. Oppgaven er nå overtatt til en internasjonal komite ved World Meteorological Organization.

• Les mer om til hvordan orkaner får navnet sitt på NHCs hjemmeside.

Navnelistene brukes om igjen

Det brukes seks lister med navn over de tropiske stormene som roteres hvert sjette år. Det blir si at listen for 2010 blir brukt på nytt igjen i 2016.

• Sjekk navnet på alle stormene over hele verden.

Unntaket fra dette er hvis en storm er så dødelig eller dyr at fremtidig bruk av navnet på stormen vil være upassende på grunn av følelsesmessige årsaker. Da strykes navnet fra listen erstattes av et nytt navn på et årlig møte med WMO-komiteen.

Flere navn endret

Siden listene ble opprettet har flere navn blitt endret. For eksempel på 2007-listen (som vil bli brukt på nytt i 2013), har Dorian erstattet Dean, Fernand erstattet Felix, og Nestor erstattet Noel.

• Liste over alle orkanene som har måttet endret navn.

Blir det dannet mer enn 21 tropiske stormer i en sesong, vil de ytterlige orkanene få navn fra det greske alfabetet (Alfa, Beta, Gamma, Delta osv.) Det er også regler for hvordan stormene får navn hvis de blir dannet utenfor sesongene:
For eksempel hvis en tropisk syklon blir dannet 28. desember, får den navnet fra forrige sesongs navneliste. Blir en storm til i februar, vil den få navnet fra den påfølgende sesongens navneliste.

Juletorsk

Tradisjonen tro er det mange som er i Jula.  Hos oss går det i pinnekjøtt, mens vi lager svineribbe til kona.  Men hun prøvde seg på pinnekjøtt også denne gangen, og likte det!  Ellers er det jo mange spesielt på sørlandet som spiser fisk.

Juletorsk

 
Det er fremdeles mange som spiser torsk på julaften. Fersk, nytrukket torsk med lever, rogn, poteter og godt smeltet smør til er sunn og god julemat.  
Torsken smaker best i vintermånedene og i gamle dager var dette billig og tilgjengelig mat for alle som bodde  langs kysten i Norge. Tradisjonen holdes i hevd her og det er mange som ikke kan tenke seg en jul uten torsken. Faktisk spiser nordmenn i gjennomsnitt mer fisk i julemåneden enn ellers i året, hvilket kanskje ikke er så rart, fordi det er de kalde månedene som gir den beste fisken.

HOVEDRETT

Juletorsk

Det er stadig noen av oss som sverger til juletorsken på julaften. Riktignok bare én eller to prosent. Når det er sagt vil mange ha torsk i romjulen. Her er oppskiften med masse, deilig Sandefjordssmør.

Oppskrift
Innbygg Skriv ut oppskrift

INGREDIENSER

1 porsjon 2 porsjoner 3 porsjoner 4 porsjoner 5 porsjoner 6 porsjoner 7 porsjoner 8 porsjoner

• 1 stk torsk, eller 4 skiver
  
• salt
  
• 3 ss eddik
  
• 1 dl kremfløte
  
• 150 g smør
  
• 3 ss persille, finhakket
  
• 1 stk sitron
  
• 4 stk gulrøtter
  
• mandelpoteter
  
• salt og pepper

FREMGANGSMÅTE

Kok opp vann med salt, ca 0,5 dl salt pr liter. Skjær torsken i skiver, ca to fingerbredder tykke. Ha i eddik i vannet. Ta vannet av kjelen og la fisken trekke til det løsner fra beinet. Løft ut fisken med en hullsleiv. Ha fløten i en kjele og kok den til det blir tykt. Ta av platen og pisk inn smøret litt og litt. Smak til med sitronsaft, salt og pepper. Kok mandelpoteter og gulrøtter møre. Servér fisken med gulrøtter, mandelpoteter, sausen og dryss over finhakket persille.
God Jul, vi blogges

Stor torsk og stor krabbe

Har blitt dårlig med tid til å dra og fiske, og skrive blogg, juleforberedelsene har tatt all tid.  Med en liten 5 åring i huset er det også travelt.  Men hun er så snill at det er en fryd.  Liker seg i barnehagen også.
Men alltid kos å sjekke Kvinnheringen.no
http://www.kvinnheringen.no/nyhende/article3431596.ece


Sjekk ut linken ovenfor, torsk på 38 kilo er ikke dagligdags
Eller storkrabben i linken under
http://www.kvinnheringen.no/nyhende/article5714095.ece


Ha en god jul alle sammen, og ta vare på hverandre i denne høytidstunden.
Vi blogges

Hjemme igjen

Ja det var godt å komme hjem igjen, litt kaldt til aa gaa aa fiske, men vi faar vel forhåpentlig vis noen fine dager naa i Desember også. Ellers er det igjen snakk og forandring av reglene, se det som publisert et par dager siden på fiskeridirektoratet sine sider

Aktiviteten i turistfiskenæringen har økt, og med økt aktivitet oppstår det et behov for mer kunnskap om næringen for å sikre at ressursuttaket i turistfisket er bærekraftig.
Det er hovedtanken i fiskeridirektøren sin høringsuttalelse til arbeidsgrupperapport om turistfiske i sjø, som ble oversendt Fiskeri- og kystdepartementet 9. desember 2011. (Arbeidsgruppens rapport om turistfiske ble overlevert Fiskeri- og kystdepartementet 27. juni 2011.)

Vi trenger mer kunnskap om turistfiske. Foto: © Scanfishphoto
Turistfiskenæringen har de siste årene vokst betydelig og blitt en viktig aktivitet i en rekke lokalsamfunn. For fortsatt å kunne drive lønnsomt, er turistfiskenæringen avhengig av at fisket drives bærekraftig, og det er behov for å ha kunnskap om omfanget av aktiviteten og uttaket av ressurser fra havet.
Kartlegging og registrering
Kartlegging vil gi et bedre grunnlag for å sikre at ressursuttaket ikke er utenfor bærekraftige rammer.
Å rapportere fangst, og registrere turistfiskebedrifter og båter er noen av de tiltakene der fiskeridirektøren støtter arbeidsgruppens forslag. De har som formål å gi en bedre oversikt over næringen og gi grunnlag for innhenting av fangstinformasjon.
Foreslåtte forvaltningstiltak:

• Registrere turistfiskebedrifter
  Fiskeridirektøren støtter arbeidsgruppens forslag om obligatorisk registreringsordning for turistfiskebedrifter, og foreslår at disse blir kartfestet i direktoratets eget kartverktøy.
  Et bedriftsregister kan legge grunnlag for mer målrettet og positivt samarbeid mellom forvaltningen og næringsaktørene. For eksempel kan en kartfesting av turistfiskebedrifter være hensiktmessig i forbindelse med den enkelte kommunes arealplanlegging, og nye kunder kan finne turistfiskebedrifter på Fiskeridirektoratets kart.
  Dessuten er det en måte å sikre at bedriftene får det informasjonsmaterialet fra Fiskeridirektoratet som er tiltenkt turistfiskere og fritidsfiskere.
• Rapportere fangst
  Fiskeridirektøren er positiv til en ordning som pålegger turistfiskebedrifter å rapportere gjestenes fangst, slik at man kan få bedre kunnskap om turistfiskenæringens ressursuttak.
  Det bør legges stor vekt på å etablere et registreringssystem som er brukervennlig og effektiv, slik at den enkelte bedrift i minst mulig grad opplever registreringsplikten som en byrde.
  For at næringen skal kunne se en egenverdi i en slik rapporteringsordning, peker Fiskeridirektoratet på at den også bør kunne gi den enkelte bedrift mulighet til å hente ut opplysninger om egen bedrift og mer generell informasjon.
• 
  Båter bør registreres i eksisterende registreringssystem, mener fiskeridirektøren. Foto: © Fiskeridirektoratet
  Registrere båter i eksisterende system
  Fiskeridirektøren mener at å opprette et obligatorisk fartøyregister må ses som et ledd i et større prosjekt. Sett i forhold til formålet å skaffe informasjon om turistfiskernes fangst, kan de administrative kostnadene virke uforholdsmessig høye.
  Det bør derfor tilstrebes å knytte et slikt register til allerede eksisterende systemer. Som kjent drifter Redningsselskapet allerede et småbåtregister.
• Anbefaler ikke variabel utførselskvote
  Fiskeridirektøren vil ikke tilrå en variabel utførselskvote.
  Dagens grense på 15 kg representerer en avveining mellom ulike hensyn, og er vel etablert i næringen. En variabel utførselskvote vil også innebære store kontrollutfordringer.
• Vil beholde 24-timersregelen
  For å forhindre omfattende utførsel av fiske ved regelmessig kryssing av grensen, har arbeidsgruppen bak turistfiskerapporten forslått at 24-timersregelen erstattes med en 7-dagersregel.
  Fiskeridirektoratet har ikke grunn til å tro at en slik regel vil ha særlig praktisk betydning for omfanget av fisk som utføres fra Norge. Dessuten vil muligheten til å kontrollere varigheten på oppholdet være krevende.
• Begrense turistfiskeanlegg
  Dersom for mange turistfiskeanlegg etableres i en fjord kan dette føre til at fiskepresset blir for høyt. Fiskeridirektoratet er derfor positiv til at det legges til rette for å utarbeide situasjonsrapporter om ressursgrunnlaget i forbindelse med nyetableringer av turistfiskeanlegg. Det vil kunne avdekke om det er fare for en eventuell lokal overetablering.

• Vil ikke innføre avgifter
  Fiskeridirektøren mener at hovedfokus i første omgang bør være å skaffe kunnskap om næringen og uttaket den representerer, og vil ikke innføre avgift for turistfiskeanlegg eller deres gjester.

• Hva er håndredskap?
  Det har vært en rivende utvikling på redskap- og teknologisiden, og fiskeridirektøren er positiv til at det foretas en gjennomgang av regelverket knyttet til redskapsbruk for å sikre samsvar med det som opprinnelig var tiltenkt.

Lofotfisket

Hvem har vel ikke droemt om aa faa vaere med paa dette, Norges viktigste og et av verdens stoerste sesongbetonte fiskerier.

No har no verden gaat fremover en del siden disse bildene fra 50 tallet, som er sakset fra www.flakstadnytt.no.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lofotfisket er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Det skjer i Lofoten, begynner i januar og varer til ut i april, det vil si den perioden da fisken søker inn til kysten for å gyte. Siden vikingtiden har lofotfisket hatt stor betydning for landsdelen, og også for matforsyning og økonomi i landet som helhet. Inntil 1940 var lofotfisket hovedinntektskilden for flertallet av fiskerne i Nord-Norge. Disse fiskerne kombinerte dette som regel med håndverk, jordbruk og annet arbeid. I 1933 deltok ca. 32 000 mann i lofotfisket, i 1958 var antallet sunket til 12 000 mann og i 1990 var det nede i rundt 2 000. Lofotfisket er underlagt lov av 1955 om saltvannsfiskeriene.
Gytefeltene strekker seg fra Lopphavet til Trøndelag, men de viktigste fiskefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst. I den perioden fisket foregår, kalles torsken skrei. Av redskaper brukes nå line, garn, håndsnøre og på enkelte steder snurrevad.
Ingen vet helt eksakt når menneskene ble klar over torskens gytemønster og det årlige lofotfisket startet. I 1864 oppdaget Georg Ossian Sars at skreien var pelagisk gytende og ikke bentisk, slik som laks
Dette er ogsaa sesongen for VM i skrei fiske, i 2012 gaar dette av stabelen i Mars, see klipp og lenke under

VM i skreifiske 2012

Saa daa fikk vi med en video av dette ogsaa, vi blogges

Frossen fisk – noen tips :-)

Frossenfisk er det mange som lager. Det er synd, men sant.

.

Mye frossen fisk

Vi spiser omtrent 18 kilo sjømat i året per mann i Norge. I 2010 gikk forbruket av fryst laks opp med 10 prosent, ifølge Eksportutvalget for fisk.
La oss ta laks som eksempel. I 2010 kjøpte vi 1800 tonn fersk filet. Og hvor mye frossen filet? Jo, 3800 tonn. Over dobbelt så mye, altså.

 

Vil folk ha frossen fisk?

Men, hør: Dersom folk fikk velge mellom frossen og fersk fisk, hva velger de da?
Til alle som selger frossen fisk er min oppfordring klar: Prøv å selge fersk fisk. Mener man for alvor at folk skal ha rask og billig mat - da kan ikke frossen fisk være løsningen?
Bare for å ha sagt det, så er ulempen ved frossen fisk (og kjøtt) at vannet (som finnes i kjøtt og fisk) ekspanderer ved frysing. Det gjør av celleveggene skades og slipper ut væske når fisken og kjøttet tines. Men skaden kan minimaliseres ved noen enkle grep:

 

Slik får du mest ut av frossen fisk

Her er en liste over fem metoder å lage frossen fisk på:
1. Den beste måten å tine fisk på er å legge den i kjøleskap. Det tar omtrent 24 timer, så når du lager mat, legg morgendagens middag til tining. Husk å legge den på et fat, siden fisken slipper en god del væske.
2. I praksis er det mange som ikke klarer å planlegge morgendagens middag. Den nest beste metoden er å legge den i kaldt vann (innpakket). Det går forbløffende raskt, omtrent 20 minutter om det er et porsjonsstykke.
3. Har du ikke tålmodighet (eller tid) til å tine den, finnes det et tredje, brukbart alternativ. Pensle en ildfast form med smør eller olje. Legg frossen fisk i formen og stek i 30 minutter på omtrent 180 grader. Du risikerer at fisken blir tørr ytterst. Du kan senke temperaturen på ovnen, men da må du kanskje vente litt lenger. (Denne metoden er mye brukt i storhusholdning, hvor de flinkeste kokkene klarer å perfeksjonere tid og ovnsvarme til et rimelig resultat).
4. En siste utvei er å lage fiskesuppe. Kok opp en kraft av buljong, fløte og krydder (Enklest og raskest: en 8 desiliter vann, tre spiseskjeer fiskebuljong, 1/3 liter kremfløte og en spiseskje tørket timian). Fisken bør helst være i terninger, men du kan, til nød, ha store biter av fisk i buljongen.
5. Vi tar med en metode til. Frossen fisk kan også posjeres ved å varme opp vann (gjerne med litt sitronsaft/hvitvin og krydderier) til 50 grader. Ha i frossen fisk. Følg med på temperaturen. Varm den opp slik at den når 50 grader selv etter at den frosne fisken har kommet i vannet.

Så lenge holder frossen fisk

Dette er vanskelig å si hvor lenge fisk holder. Men, amerikanske helsemyndigheter (U.S. Food and Drug Administration, FDA) har utarbeidet en tabell vi kan bruke som veiledende. Den ser slik ut:

Fersk
Frossen

Mager fisk
1-2 dager
6 måneder

Fet fisk
1-2 dager
2-3 måneder

Behandlet (kokt) fisk
3-4 dager
4-6 måneder

Røkt fisk
14 dager
2 måneder

Hermetisk fisk: fem år uåpnet
3-4 dager (etter at den er åpnet)
2 måneder (om den er fryst etter at den åpnes)

Kilde: FDA
Denne tabellen er konservative anslag. Det som gjør det umulig å være helt sikker, er at du ikke kjenner kvaliteten på den fisken du kjøper. Når det er sagt, så skal du være svært uheldig om du ender med bedervet fisk dersom du bruker denne tabellen.

Fra Dagbladet.no

Enda mere fiskekaker – med en smak av Thai

Fra Bergens Tidende finner vi enda en oppskrift paa fiskekaker, med en smak av Thai, det skulle jo passe meg og kona

 

INGREDIENSER:

500 g seifilet

2 lime

1 ss rød curry-pasta (i)

1 egg

1 ts salt

2 ts nykvernet pepper

2 dl kokosmelk

10 sukkererter

FRAMGANGSMÅTE:

Skjær fisken i grove biter og ha den i en foodprocessor. Ha i saltet og kjør til farsen blir seig og litt klumpete.

Ha i currypastaen, pepper og egget, og kjør litt til. Bruk currypasta av thaislag, ikke indisk.

Spe så med kokosmelk, mens du kjører det sammen til konsistensen virker bra til å lage kaker av.

Skjær tynne skiver av sukkerertene, eller longbeans.

Bruk revet limeskall, eller finhakkede blader av kaffirlime. Bland det inn i farsen. (2 lime = 12 kaffirlime-blader)

Ha en blanding av olje og smør i en panne på litt over middels varme. Ha litt olje på hendene og form ganske små kaker.

Stek dem fint gylne på begge sider, og ha dem eventuelt knapt fem minutter i ovn på 140 grader etter steking.

Server med søt chilisaus – den nye folkeketchupen – og stekte grønnsaker med ris.

Stikk dem gjerne på små bambusspyd.

Tips:

* Alle råvarene, fisk, egg og alt, gjerne bollen du blander i også, må ha lav temperatur. Rett fra kjøleskapet. Hvis noe er varmt, vil farsen skille seg under steking og bli unem.

* Egentlig er de tradisjonelle metodene slik at når det gjelder kaker, skal vi bruke en gammeldags kjøttkvern og binde med potetmel, og når vi lager annen type fiskemat, som pudding, skal vi bruke foodprocessor med kniver og binde med egg. Men pytt, vi kan kombinere.

* Bare kjør på, og stek gjerne en liten prøvekake, sånn at du får sjekket krydring og konsistens, og juster deretter.

Og det var dagens blogg, hei saa lenge

Tok Kveite med hendene

Jeg har jo hatt en del historier om kveitefiske foer i bloggen, og jeg fant enda en bra en paa TV2, om gutten som fikk en liten torsk paa kroken, men endte opp med en kveite paa 72 kilo.  Les i linken nedenfor

TV2 – tok kveite paa 72 kilo

Det er jo saa at en god fiskehistorie skal alltid vaere for god til aa kunne vaere sann.  Jeg husker en del aar tilbake at en kompis av meg fikk paa en fisk, naar vi endelig saa den fra baaten saa vi at det var en fin pale, akkurat naar den kom innenfor synsrekkevidden, kom det en torsk paa en 4 kilo og slukte heile palen, og det var den vi endte opp med i baaten naar snoeret kom opp.

Saa nok om det, vi slutter av med en kveitevideo

Vi blogges

Bangkok’s 10 beste Seafood restauranter

Som dere etterhvert har sikkert funnet ut elsker jeg Seafood, og spesielt i Thailand er det mange gode, og baade dyre og rimelige Seafood restauranter.  Jeg fant denne lenken paa nettet der de 10 beste Seafood restaurentene i Bangkok omtales.  Og selvfoelgelig paa topp, Seafood Palace, som noen plasser blir omtalt som Seafood Market.  Mottoet deres er - “If it swims, we have it”.  Og det er absolutt sant.

Bangkok's 10 best Seafood restaurants - cheap and fresh

Dette er nok ogsaa den dyreste, men det er absolutt verdt det.

Vil se om jeg ogsaa kan finne liste for Pattaya, Phuket, og HuaHin samt Cha Am.

Vi blogges