Vestlandet fiske i Kvinnherad: Mordet i Gæjesgæje

Tuesday, December 16, 2014

Mordet i Gæjesgæje – Aksel Sandemose

Jeg har faktisk aldri lest noe av Sandemose, dette er er kortnovelle, og den var ikke saa verst

"Mordet i Gæjesgæje" av Aksel Sandemose

Jeg-personen havner i vanskeligheter etter å ha kastet en mengde appelsiner på sjøen. Vanskelighetene dreier seg blant annet om et avrevet øre, en pistol og en besværlig hybelvertinne. Novellen stod opprinnelig på trykk i Fortellinger fra andre tider (1940).

Min mening: Helt grei novelle som kommer litt over gjennomsnittet. Som foerste moete med Sandemose ga det faktisk mersmak. Jeg ender opp med en 4 paa terningen.

Terningkast

Image result for Terningkast 4

Aksel Sandemose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Aksel Sandemose

Aksel Sandemose (1963)

Foto: Ørnelund, Leif / Oslo Museum

Født
19. mars 1899
Nykøbing Mors, Danmark

Død
6. august 1965
København, Danmark

Debut
Fortællinger fra Labrador

Aksel Sandemose (født 19. mars 1899 i Nykøbing Mors, død 6. august 1965) var en danskfødt forfatter som er best kjent for de psykologiske romanene En sjømann går i land (1931) og En flyktning krysser sitt spor (1933). Sandemose emigrerte til Norge i 1929, og skrev norsk med dansk islett.

Liv og virke

Aksel Sandemoses fødenavn var Axel Nielsen, men i 1921 endret han navn til Aksel Sandemose, et navn med tilknytning til hans norske mors slekt. Oppveksten i byen Nykøbing på øya Mors i Limfjorden i Nord-Jylland ga stoff til en stor del av hans forfatterskap. Også hans tid som sjømann i unge år er biografisk stoff i hans bøker.

Sandemoses mor som var fra Skedsmo utenfor Oslo, har gitt forfatteren noe han selv har beskrevet som «fedrelandsdrift» mot hennes hjemland, og etter forslag fra Sigurd Hoel bosatte han seg i Norge i 1930, og etablerte seg straks som norsk forfatter gjennom å oversette deler av sitt danske forfatterskap til norsk, f.eks. En sjømann går i land 1931. Hans norskdom i denne første tiden kommer blant annet til uttrykk i det Vinje-inspirerte enmannstidsskriftet Fesjå fra 1935, men norsk statsborgerskap fikk han først etter krigen. En forløper for det langt mer omfattende enmannstidsskriftet Årstidene – Brev fra Kjørkelvik som kom i 13 nummer i årene 1951-55. Til å begynne med bosatte han seg med sin første familie på Blylaget på Nesodden ved Bunnefjorden fjorden rett sør for Oslo. Da han var tilknyttet et miljø som arbeidet aktivt mot den tyske okkupasjonsmakten valgte han i 1941 å flykte til Sverige. Tiden i Sverige var en vanskelig, men fruktbar tid for forfatteren. Hans andre hovedverk, Det svundne er en drøm ble skrevet her, og utgitt i Sverige med tittelen Det gångna är en dröm 1944. En tittel som ikke er en oversettelse av den norske tittelen, da den er en strofe hentet fra den svenske poeten Dan Andersons verk.

Etter krigen flyttet han sammen med sin nye hustru Eva Borgen tilbake til Norge. Sandemose hadde lenge drømt om å flytte utenfor hovedstaden, og tenkte først på Trysil, men paret kom over det nedlagte småbruket Kjørkelvik i Søndeled i Aust-Agder på Sørlandet og kjøpte dette. Her fikk Sandemose ti gode år til ulykkene innhentet dem. Først mistet han sin hustru, deretter den ene tvillingsønnen. Han har skildret hendelsene i Murene rundt Jeriko, en bok som han kaller en minnebok om disse som sto ham nær. Han flyttet så tilbake til Oslo hvor han i 1963 giftet seg for tredje gang. Våren 1965 ble han syk og innlagt på Ullevål sykehus. Han begjærte seg flyttet til Militærhospitalet i København, hvor han døde i august samme år.

Etter sitt tredje hovedverk, Varulven i 1958, var Sandemose på slutten av femtitallet en av de fremste kandidatene til Nobelprisen i litteratur. Hovedverkene En flyktning krysser sitt spor, Det svundne er en drøm ogVarulven har gitt forfatterskapet en plass i verdenslitteraturen.

Sandemose var far til oppfinneren Bjarne Sandemose (1926–2013) og derved bestefar til kunstneren Iben Sandemose, og oldefar til filmregissøren Mikkel Sandemose. Han var også far til filosofen og forfatterenJørgen Sandemose (født 1945).