Halloween

I dag er det allehelgens aften – eller Halloween som de sier over there.  Dette er en feiring som ikke har noen tradisjoner, men er blitt paaprakket av amerikansk kultur og har etter hvert faatt innpass hos barna i Norge.  Og hva gjoer man da, man maa bare foelge opp. Her vetlo kledd opp etter alle kunstens regler.

Ellers er det vel sant som det vises i filmen paa BT, det er butikkmannen som vinner Hallowen

http://www.bt.no/tv/faktafrabarn/--Det-er-butikkmannen-Asom-vinner-Halloween-2993022.html

Halloween er det engelske navnet på allehelgensaften, (fra 'All Hallows eve' det vil si natt til All Hallows Day allehelgensdag), den katolske minnefesten for helgener og martyrer/helgener som ikke har egen dag i kalenderen. Ifølge keltisk tradisjon feires Halloween på kvelden den 31. oktober.

Halloween har sin opprinnelse i en pavelig bulle fra 749, ført til USA på 1600-tallet av engelske immigranter, dog med elementer fra andre lands emigranter. Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i USA der utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri med ordene trick or treat. Rundt millenniumskiftet begynte også feiring av Halloween å bli utbredt også i Norge.

 

Historie, utbredelse og skikker

Den amerikanske feiringa av halloween stammer fra den katolske allehelgensdagen som igjen har trekk fra høstfester, blant annet den romerske festivalen for Pomona og sikkert andre. I protestantiske land sluttet allehelgensdag etter hvert å være helligdag (i Norge skjedde dette i 1770. I USA fikk feiringen sitt moderne uttrykk på slutten av 1800-tallet).

Den moderne feiringen av halloween varierer fra land til land, mellom ulike religiøse grupper og i forskjellige miljøer. Amerikanske barn markerer kvelden ved å kle seg ut og gå fra hus til hus og be om godteri. Dette heter «Trick or Treat» da man spør ved husene om man ønsker å gi godteri eller om barna skal utføre rampestreker. En variasjon av halloween er for eksempel Punkie Night, som feires den siste torsdagen i oktober i landsbyen Hinton St. George i provinsen Somerset i England.

Det hevdes ofte at feiringen har tilknytning til den irske Samaihn, men dette er ikke belagt. Påstanden ble først fremmet i 1870-årene, og da var den irske innvandringen til USA bare drøyt 20 år gammel.

I Norge

I Sverige fikk feiringen et slags gjennombrudd 1995 og i Norge rundt 2000,^[1] drevet frem blant annet av påvirkning fra amerikansk massekultur. Religionshistoriker Asbjørn Dyrendal mente i 2010 at barnehagenes behov for høstaktiviteter var hovedårsaken til at høytiden ble populær i Norge på 2000-tallet. Han mente at den andre viktige årsaken var økt mediemangfold, med en langt bredere amerikansk kulturpåvirkning enn da folk flest bare hadde tilgang til et par-tre TV-kanaler for tjue år siden. Han mente videre at handelsstanden så et salgspotensial i dette hullet før jul, og markedsførte derfor halloween-effekter så godt de kunne.^[2] I en leserundersøkelse på adressa.no i oktober 2013 svarte 13% av respondentene av de skulle feire halloween.^[3]

Etymologi[

Ordet halloween stammer fra det engelske All Hallows Eve, (All) Hallows Eve eller All Saints Eve, det vil si «alle helliges kveld». I katolsk tradisjon er kvelden før allehelgensaften en tid for forberedelser til denne obligatoriske feiringen. Ordet kan på engelsk også skrives Hallowe'en. På norsk skrives ordet med liten forbokstav, som andre merkedager.

Symboler i moderne feiring

«Jack-o'-lantern», et uthult gresskar med «ansikt» og lys, er det vanligste symbolet og dekorasjonen for halloween-feiringen i USA. En slik lykt er første gang omtalt i 1837 og ble knyttet til halloween allerede fra 1866.

Ifølge tradisjonen er skillet mellom den logiske, daglige verden og den spøkelsesaktige nattverdenen nærmest usynlig på halloween. I feiringen er det derfor vanlig å pynte med gjenstander som symboliserer døden, de levende døde, svart magi og mytiske monstre. Vanlige halloween-figurer i moderne populærkultur er spøkelser, levende beinrangler, hekser, zombier, demoner, røde smådjevler, svarte katter, edderkopper og vampyrer, så vel som litterære figurer som Dracula og Frankensteins monster. Det er også vanlig å bruke enkelte symboler for høst og grøde i halloween-feiringen. Det gjelder særlig gresskar, helst med utskåret ansikt, og fugleskremsler, som representerer både jordbruk og det levende døde. Svart og oransje er blitt typiske halloween-farger og står for henholdsvis «natt og mørke makter» samt «gresskar og markens grøde».

«Knask eller knep»

Den amerikanske tradisjonen «trick or treat», det vil si «(velg mellom å få en) rampestrek eller (å gi en) godbit», har en norsk oversettelse i «knask eller knep», som visstnok ble brukt for første gang av brødrene Henning og Espen Hagerup i deres nyoversettelse av Carl Barks' Donald Duck-historie «Trick or Treat»' i boka «Eventyrlig snadder» (1993). Den norske tradisjonen å gå julebukk har siden 1960-tallet tatt opp i seg denne ideen at barn kler seg ut og får godteri mot at de synger en julesang. Julebukk går også tilbake til førkristne tradisjoner med utkledning og døden som bakmotiv, men forekom rundt Vintersolhverv, og siden flyttet med kalenderen til romjulen.

Me blogges