Nicaragua kanalen – blir den bygget ?

Ja no tyder alt paa at dette vil skje, her er fra Aftenposten i dag

Nicaragua gir kineserne en juridisk bindende kontrakt for å bygge et alternativ til Panamakanalen, skriver Guardian.

Prosjektet vil styrke Kinas økende innflytelse når det kommer til global handel, og samtidig redusere USAs dominanse over et svært viktig område i shippingindustrien.

Presidenten av den nicaraguanske nasjonalforsamlingen, Rene Nunez, annonserte planene torsdag. Prosjektet har en verdi på 40 milliarder amerikanske dollar (omtrent 230 milliarder norske kroner). Og kan tidligst aapnes i 2019.

Tillatelsen til å bygge og drive kanalen er gyldig i 100 år, skriver AP.

Navnet på det kinesiske firmaet og andre detaljer er fortsatt ikke offentlig.

 

Større kapasitet enn orginalen

Nicaraguas president, Daniel Ortega, uttalte nylig at prosjektet vil bygges gjennom Lake Nicaragua, og at det vil ha høyere kapasitet enn den 99-år gamle Panamakanalen, som for øyeblikket også gjennomgår et fornyingsprosjekt med en prislapp på 5,2 milliarder amerikanske dollar (omtrent 30 milliarder norske kroner).

Tidligere i år uttalte nicaraguanske myndigheter at en ny kanal skal kunne ha kapasitet til å ta imot skip som er dobbelt så store enn det Panamakanalen i dag har kapasitet til.

Dette vil jo foere til enda billigere frakt, og billigere varer hvis det blir en realitet, men naa tyder altsaa alt paa det.

Historiske kanalplaner

Dette er nemlig ikke første gang noen har forsøkt seg på et kanalprosjekt i Nicaragua. Her er historisk oppsummering av tidligere kanalplaner:

1524: Den spanske erobreren Hernan Cortes skriver at en kanal på tvers av Mellom-Amerika «vil være mer verdt enn erobringen av Mexico».

1849: Nicaragua gir Cornelius Vanderbilts firma Assessory Transit Company rettighetene til å bygge en kanal innen 12 år. En rute for gjennomreisende til lands blir bygget, men forlater den etter år med politisk uro i området.

1872: USA starter undersøker for muligens å bygge en kanal i Nicaragua.

1881: Et fransk firma starter byggingen av en rivaliserende rute gjennom Panama, men går konkurs i 1889.

1885: Nicaragua gir kanalrettighetene igjen til USA, som sender landmålere for å se på en mulig rute.

1887: Amerikanske selskaper dannes for å bygge en kanal i Nicaragua. De starter på prosjektet, men det hele kollapser i 1893.

1897: Den amerikanske presidenten William McKinley utpeker en egen kanalkommisjon, som utfører en 20-måneder lang undersøkelse i landet for å komme med anbefalinger til rute.

1904: USA begynner konstruksjonen av Panamakanalen etter å ha kjøpt den franske byggetillatelsen.

1914: Panamakanalen åpnes.

1928: Den amerikanske kongressen autoriserer nye undersøkelser av en Nicaragua-rute. Undersøkelsene pågår helt frem til 1931.

1989: Nicaraguanske myndigheter danner en komite for å studere gjennomførbarheten av en kanal. Japanske eksperter deltar på drøftingene.

1995: Amerikanske, asiatiske og europeiske investorer planlegger en 400-kilometer lang togforbindelse, en «tørrkanal». Daværende president i Nicaragua, Arnoldo Aleman, dropper planene to år senere, på grønn av negative konsekvenser for miljøet.

1999: Aleman utnevner en kommisjon for å studere en maritim kanal.

2006: Nicaraguanske myndigheter foreslår en 280-kilometer lang kanal, som vil ta mellom 11-12 år å bygge og koste rundt 18 milliarder amerikanske dollar (rundt 103 milliarder norske kroner). Kanalen skal kunne håndtere 4,5 prosent av verdens skipsfart, og samtidig håndtere skip dobbelt så tunge som det Panamakanalen har kapasitet til, når den står ferdig oppdatert i 2014.

2008: Russlands president Dmmitri Medvedev lanserer ideen at Russland skal bygge Nicaragua-kanalen.

2012: Nasjonalforsamlingen i Nicaragua godkjenner en lov om bygging av en kanal verdt 30 milliarder amerikanske dollar (omtrent 172 milliarder norske kroner). To nederlandske selskaper får i oppdrag å se på gjennomførbarheten.

Juni 2013: President Daniel Ortega sender nasjonalforsamlingen et forslag om et kanalprosjekt til en verdi av 40 milliarder amerikanske dollar (omtrent 230 milliarder norske kroner), som skal bygges av et Kina-basert

 

Me blogges