Godt nytt år og takk for det gamle

Jeg ønsker herved alle mine lesere et riktig godt nyttår og takker for det gamle.  Forhåpentligvis skal det bli mange nye innlegg i 2012 med historier fra inn og utland, mine fiskehistorier og avisenes fiskehistorier.  Jeg håper dere har kost dere med en del av innleggene i alle fall

Vi blogges i 2012

1 time i Desember

Dagen før dagen, og et nydelig vær ute.  En 3-4 grader, vindstille og strålende solskinn.  Dermed måtte jeg ut en time til Amcar klubben med fiskestanga for å få oppfylt årets mål.  Å fiske i hver eneste måned.

Snøen har lagt seg på fjellene rundt Husnes fjorden.  Et nydelig syn

Etter en times tid var det nok, rullingen av røyk begynte å bli vanskelig så jeg tusla hjemover igjen.  Ikke et napp var det.  Men en fin liten time utendørs i nydelig vintervær.  Bring on 2012, skal fiskes i hver eneste måned, all fisk skal veies og journal føres.
Vi blogges

Steinbit – enda et sjøuhyre ?

I dag introduserte jeg konemoren for Steinbit, fine fileter fra Rema 1000 ble steikt på steikepanno, og servert med grønnsaker og Lofoten fiskesaus.  Det falt i smak og gikk ned på høykant.  Først etterpå fant jeg frem et bilde av uhyret og da ble hun nesten skremt.  Men hun vil prøve igjen.


Jeg har kun en gang i mitt liv vært med å få steinbit på kroken, det var mange år siden vi var ute med Frank og John, og lå og fiske ute med lykta i Husnesbukta da en av disse uhyrene beit på.  Men ikke så stor som på dette bildet ovenfor.
Ellers fiskes jo steinbit mye av dykkere, se artikkelen fra Bergens Tidende under
Ville du svømt nær dette beistet ?
Og så avslutter vi med en liten video om uhyret

Vi blogges

Flere sjøuhyrer

Som du sikkert har skjønt elsker jeg historier fra sjøen, det kan være om fisking, dykking, skipsfart, kystkultur, jeg er alt etende når det kommer til dette.  Jeg er i den heldige stilling at jeg leser mye på engelsk, og det siste året gikk jeg også til innkjøp av lesebrett.  Jeg elsker det, mye bedre enn å drasse på kilovis av bøker.  Jeg har nå nesten 800 bøker på mitt lesebrett, og har lest ca 30 de siste 6 månedene.  Selvfølgelig er det dekorert med motiv fra havet.

De 3-4 siste bøkene jeg har lest her er om havet, en av historiens største jegere, forløperen til dagens Hvithai, Megalodon.  Litt av et monster, vi sakser litt fra Wikipedia.no
Megalodon var en stor hai som levde i Pliocen (5 330 000–1 810 000 år siden). Man kan si at denne kjempen av en hai, er en stor versjon av dagens hvithai. Ordet Megalodon er fra gresk og betyr «stor tann». Megalodon hadde tenner som er blant de største noensinne, over 18 cm lange, og den skal ha kunnet bli så lang som 20 meter og over 100 tonn.
Megalodon jaktet på store og mellomstore hvaler, man spekulerer i at Megalodon, som dagens hvithai angrep fra dypet, men i motsetning til den moderne hvithaien gikk den ikke etter de myke kjøttfulle delene av byttet for å blø den ihjel. Isteden gikk den etter de benete områdene, som brystkassen eller finnene, for å sette dyret ut av spill eller drepe det fort med et dødelig bitt mot brystregionen. Megalodon kunne bite med det hittil sterkeste bittet i dyrerikets historie.
Skjelettet på en megalodon var brusk, det er derfor umulig å finne komplette rester av disse dyrene. Megalodons tenner derimot er meget vanlige og kan finnes i alle verdenshav, noe som tyder på at haien fantes over hele verden. Andre rester er ryggvirvler, men disse er meget uvanlige fossiler.
Se også bilder og video under

Ikke noe morsomt å møte ett av disse uhyrene, sjekk ut forfatteren Steve Alten hvis du vil lese thrillere om denne gigantiske fisken.  Filmer er også på vei.

Håper du liker bloggen, legg gjerne igjen en kommentar :-)

Sjøuhyrer

En annen blogg jeg følger med er Kystbloggen, der er det en del artige fiskehistorier, og mye stoff om kystkultur og lignende
Se blant annet
Sjøuhyre i Ålfjorden
Hai ved Mandal
Ellers er vel kanskje en av forløperne til mange historier om sjøuhyrer Sildakongen, vi sakser litt fra Wikipedia.no
Sildekongen er en langstrakt fisk som er sammentrykt fra sidene. Den kan bli opptil 270 kg og 11 m lang, noe som gjør den til den lengstebeinfisken i verden. En mer vanlig lengde er tre meter^[1]. Sildekongen mangler tenner. Den er sølv på farge, og har svarte og blå striper på sidene. Den har en tydelig sidelinje. Den har verken skjell, svømmeblære eller gattfinne. Halefinnen er liten eller mangler helt. Ryggfinnen er dyprød på farge, og består av 400 finnestråler hvorav de 10-12 første er forlengede. Sildekongen svømmer ved å bukte ryggfinnen fra side til side slik at den ovenfra ser ut som en sinuskurve; denne bølgebevegelsen går bakover, noe som gir fisken fremdrift^[2]. Bukfinnen på hver side består av en lang båndaktig finnestråle.
Sildekongen lever av småfisk, små blekkspruter og krepsdyr. Den holder til mellom 20 og 200 meters dyp, noen ganger så dypt som 1000 meter. Den yngler mellom juli og desember. Yngelen lever pelagisk nær overflaten.
Se video nedenfor

Sildekongen er faktisk funnet også i Norge, det var dagens blogg, og besøk gjerne Kystbloggen, jeg koste meg godt når jeg gikk igjennom en del av historiene der.

Vi blogges

Ekstremvær i Jula

Her har man akkurat kommet seg unna Hurricane sesongen i Mexico gulfen, reiser hjem og den ene stormen etter den andre slår inn over gamlelandet.
Nå i Jula var det Cato og Dagmar som slo inn over kysten, heldigvis litt lenger nord enn jeg bor, men stakkars folk.  Var tydeligvis frisk der oppe i natt etter nyhetene å dømme.  Og nå er det svenskene som får unngjelde. Dette med navngiving av stormer er ganske nytt i Norge, men i andre deler av verden har de gjort dette lenge.  Se artikkelen fra Yr.no lenger nede.  Ellers er det også ganske vanlig at et navn ikke kan brukes om igjen hvis det har ført til enorme ødeleggelser.
 

TROPISK SYKLON OG TYFON

Foto: NOAA/Ap

• En tropisk syklon er et stormsystem som får energi fra varme frigitt av fuktig luft som stiger og kondenserer.
  
• Overflatetemperaturer i havet på minst 26 grader er nødvendig for at tropiske orkaner skal oppstå.
  
• Tropiske sykloner kan produsere ekstremt kraftig vind, tornadoer, svært kraftig regn og store bølger, kalt for stormflo, inn mot kysten. Det kraftige regnet og stormfloen kan skape enorme flommer.
  
• Selv om effekten på menneskelige befolkede områder kan være katastrofale, har tropiske sykloner i noen tilfeller også avsluttet lange tørkeperioder, på grunn av den enorme mengden med fukt de transporterer med seg.
  
• De kan transportere varme bort fra tropene, og spiller en viktig rolle i den globale atmosfæriske sirkulasjonen som skaper likevekt i troposfæren. (Kilde: wikipedia.no)

Når stormene i Atlanterhavet navngis, begynner man på ny navneliste hvert år. Det er satt opp seks navnelister som roteres hvert sjette år.
Opprinnelig ble det bare gitt kvinnelige navn til stormene, men i 1979 ble også mannlige navn innført.

Se navneliste over alle tropiske stormer fra 2008-2013 nederst i saken.

Bruker korte og karakteristiske navn

Erfaring viser at bruk av korte, karakteristiske gitt navn i skriftlig og muntlig form er letter å bruke, og mindre utsatt for feil enn de eldre og mer tungvinte identifikasjonsmetodene.
Ved å bruke navn på orkanene er det lettere å utveksle detaljert informasjon om stormene mellom de mange hundre værstasjonene i verden, kystbaser og skip til sjøs.
I 1953 begynte National Hurricane Center i USA å navngi stormer i Atlanterhavsregionen. Oppgaven er nå overtatt til en internasjonal komite ved World Meteorological Organization.

• Les mer om til hvordan orkaner får navnet sitt på NHCs hjemmeside.

Navnelistene brukes om igjen

Det brukes seks lister med navn over de tropiske stormene som roteres hvert sjette år. Det blir si at listen for 2010 blir brukt på nytt igjen i 2016.

• Sjekk navnet på alle stormene over hele verden.

Unntaket fra dette er hvis en storm er så dødelig eller dyr at fremtidig bruk av navnet på stormen vil være upassende på grunn av følelsesmessige årsaker. Da strykes navnet fra listen erstattes av et nytt navn på et årlig møte med WMO-komiteen.

Flere navn endret

Siden listene ble opprettet har flere navn blitt endret. For eksempel på 2007-listen (som vil bli brukt på nytt i 2013), har Dorian erstattet Dean, Fernand erstattet Felix, og Nestor erstattet Noel.

• Liste over alle orkanene som har måttet endret navn.

Blir det dannet mer enn 21 tropiske stormer i en sesong, vil de ytterlige orkanene få navn fra det greske alfabetet (Alfa, Beta, Gamma, Delta osv.) Det er også regler for hvordan stormene får navn hvis de blir dannet utenfor sesongene:
For eksempel hvis en tropisk syklon blir dannet 28. desember, får den navnet fra forrige sesongs navneliste. Blir en storm til i februar, vil den få navnet fra den påfølgende sesongens navneliste.

Juletorsk

Tradisjonen tro er det mange som er i Jula.  Hos oss går det i pinnekjøtt, mens vi lager svineribbe til kona.  Men hun prøvde seg på pinnekjøtt også denne gangen, og likte det!  Ellers er det jo mange spesielt på sørlandet som spiser fisk.

Juletorsk

 
Det er fremdeles mange som spiser torsk på julaften. Fersk, nytrukket torsk med lever, rogn, poteter og godt smeltet smør til er sunn og god julemat.  
Torsken smaker best i vintermånedene og i gamle dager var dette billig og tilgjengelig mat for alle som bodde  langs kysten i Norge. Tradisjonen holdes i hevd her og det er mange som ikke kan tenke seg en jul uten torsken. Faktisk spiser nordmenn i gjennomsnitt mer fisk i julemåneden enn ellers i året, hvilket kanskje ikke er så rart, fordi det er de kalde månedene som gir den beste fisken.

HOVEDRETT

Juletorsk

Det er stadig noen av oss som sverger til juletorsken på julaften. Riktignok bare én eller to prosent. Når det er sagt vil mange ha torsk i romjulen. Her er oppskiften med masse, deilig Sandefjordssmør.

Oppskrift
Innbygg Skriv ut oppskrift

INGREDIENSER

1 porsjon 2 porsjoner 3 porsjoner 4 porsjoner 5 porsjoner 6 porsjoner 7 porsjoner 8 porsjoner

• 1 stk torsk, eller 4 skiver
  
• salt
  
• 3 ss eddik
  
• 1 dl kremfløte
  
• 150 g smør
  
• 3 ss persille, finhakket
  
• 1 stk sitron
  
• 4 stk gulrøtter
  
• mandelpoteter
  
• salt og pepper

FREMGANGSMÅTE

Kok opp vann med salt, ca 0,5 dl salt pr liter. Skjær torsken i skiver, ca to fingerbredder tykke. Ha i eddik i vannet. Ta vannet av kjelen og la fisken trekke til det løsner fra beinet. Løft ut fisken med en hullsleiv. Ha fløten i en kjele og kok den til det blir tykt. Ta av platen og pisk inn smøret litt og litt. Smak til med sitronsaft, salt og pepper. Kok mandelpoteter og gulrøtter møre. Servér fisken med gulrøtter, mandelpoteter, sausen og dryss over finhakket persille.
God Jul, vi blogges

Stor torsk og stor krabbe

Har blitt dårlig med tid til å dra og fiske, og skrive blogg, juleforberedelsene har tatt all tid.  Med en liten 5 åring i huset er det også travelt.  Men hun er så snill at det er en fryd.  Liker seg i barnehagen også.
Men alltid kos å sjekke Kvinnheringen.no
http://www.kvinnheringen.no/nyhende/article3431596.ece


Sjekk ut linken ovenfor, torsk på 38 kilo er ikke dagligdags
Eller storkrabben i linken under
http://www.kvinnheringen.no/nyhende/article5714095.ece


Ha en god jul alle sammen, og ta vare på hverandre i denne høytidstunden.
Vi blogges

Hjemme igjen

Ja det var godt å komme hjem igjen, litt kaldt til aa gaa aa fiske, men vi faar vel forhåpentlig vis noen fine dager naa i Desember også. Ellers er det igjen snakk og forandring av reglene, se det som publisert et par dager siden på fiskeridirektoratet sine sider

Aktiviteten i turistfiskenæringen har økt, og med økt aktivitet oppstår det et behov for mer kunnskap om næringen for å sikre at ressursuttaket i turistfisket er bærekraftig.
Det er hovedtanken i fiskeridirektøren sin høringsuttalelse til arbeidsgrupperapport om turistfiske i sjø, som ble oversendt Fiskeri- og kystdepartementet 9. desember 2011. (Arbeidsgruppens rapport om turistfiske ble overlevert Fiskeri- og kystdepartementet 27. juni 2011.)

Vi trenger mer kunnskap om turistfiske. Foto: © Scanfishphoto
Turistfiskenæringen har de siste årene vokst betydelig og blitt en viktig aktivitet i en rekke lokalsamfunn. For fortsatt å kunne drive lønnsomt, er turistfiskenæringen avhengig av at fisket drives bærekraftig, og det er behov for å ha kunnskap om omfanget av aktiviteten og uttaket av ressurser fra havet.
Kartlegging og registrering
Kartlegging vil gi et bedre grunnlag for å sikre at ressursuttaket ikke er utenfor bærekraftige rammer.
Å rapportere fangst, og registrere turistfiskebedrifter og båter er noen av de tiltakene der fiskeridirektøren støtter arbeidsgruppens forslag. De har som formål å gi en bedre oversikt over næringen og gi grunnlag for innhenting av fangstinformasjon.
Foreslåtte forvaltningstiltak:

• Registrere turistfiskebedrifter
  Fiskeridirektøren støtter arbeidsgruppens forslag om obligatorisk registreringsordning for turistfiskebedrifter, og foreslår at disse blir kartfestet i direktoratets eget kartverktøy.
  Et bedriftsregister kan legge grunnlag for mer målrettet og positivt samarbeid mellom forvaltningen og næringsaktørene. For eksempel kan en kartfesting av turistfiskebedrifter være hensiktmessig i forbindelse med den enkelte kommunes arealplanlegging, og nye kunder kan finne turistfiskebedrifter på Fiskeridirektoratets kart.
  Dessuten er det en måte å sikre at bedriftene får det informasjonsmaterialet fra Fiskeridirektoratet som er tiltenkt turistfiskere og fritidsfiskere.
• Rapportere fangst
  Fiskeridirektøren er positiv til en ordning som pålegger turistfiskebedrifter å rapportere gjestenes fangst, slik at man kan få bedre kunnskap om turistfiskenæringens ressursuttak.
  Det bør legges stor vekt på å etablere et registreringssystem som er brukervennlig og effektiv, slik at den enkelte bedrift i minst mulig grad opplever registreringsplikten som en byrde.
  For at næringen skal kunne se en egenverdi i en slik rapporteringsordning, peker Fiskeridirektoratet på at den også bør kunne gi den enkelte bedrift mulighet til å hente ut opplysninger om egen bedrift og mer generell informasjon.
• 
  Båter bør registreres i eksisterende registreringssystem, mener fiskeridirektøren. Foto: © Fiskeridirektoratet
  Registrere båter i eksisterende system
  Fiskeridirektøren mener at å opprette et obligatorisk fartøyregister må ses som et ledd i et større prosjekt. Sett i forhold til formålet å skaffe informasjon om turistfiskernes fangst, kan de administrative kostnadene virke uforholdsmessig høye.
  Det bør derfor tilstrebes å knytte et slikt register til allerede eksisterende systemer. Som kjent drifter Redningsselskapet allerede et småbåtregister.
• Anbefaler ikke variabel utførselskvote
  Fiskeridirektøren vil ikke tilrå en variabel utførselskvote.
  Dagens grense på 15 kg representerer en avveining mellom ulike hensyn, og er vel etablert i næringen. En variabel utførselskvote vil også innebære store kontrollutfordringer.
• Vil beholde 24-timersregelen
  For å forhindre omfattende utførsel av fiske ved regelmessig kryssing av grensen, har arbeidsgruppen bak turistfiskerapporten forslått at 24-timersregelen erstattes med en 7-dagersregel.
  Fiskeridirektoratet har ikke grunn til å tro at en slik regel vil ha særlig praktisk betydning for omfanget av fisk som utføres fra Norge. Dessuten vil muligheten til å kontrollere varigheten på oppholdet være krevende.
• Begrense turistfiskeanlegg
  Dersom for mange turistfiskeanlegg etableres i en fjord kan dette føre til at fiskepresset blir for høyt. Fiskeridirektoratet er derfor positiv til at det legges til rette for å utarbeide situasjonsrapporter om ressursgrunnlaget i forbindelse med nyetableringer av turistfiskeanlegg. Det vil kunne avdekke om det er fare for en eventuell lokal overetablering.

• Vil ikke innføre avgifter
  Fiskeridirektøren mener at hovedfokus i første omgang bør være å skaffe kunnskap om næringen og uttaket den representerer, og vil ikke innføre avgift for turistfiskeanlegg eller deres gjester.

• Hva er håndredskap?
  Det har vært en rivende utvikling på redskap- og teknologisiden, og fiskeridirektøren er positiv til at det foretas en gjennomgang av regelverket knyttet til redskapsbruk for å sikre samsvar med det som opprinnelig var tiltenkt.

Lofotfisket

Hvem har vel ikke droemt om aa faa vaere med paa dette, Norges viktigste og et av verdens stoerste sesongbetonte fiskerier.

No har no verden gaat fremover en del siden disse bildene fra 50 tallet, som er sakset fra www.flakstadnytt.no.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lofotfisket er det viktigste sesongfisket etter torsk i Norge. Det skjer i Lofoten, begynner i januar og varer til ut i april, det vil si den perioden da fisken søker inn til kysten for å gyte. Siden vikingtiden har lofotfisket hatt stor betydning for landsdelen, og også for matforsyning og økonomi i landet som helhet. Inntil 1940 var lofotfisket hovedinntektskilden for flertallet av fiskerne i Nord-Norge. Disse fiskerne kombinerte dette som regel med håndverk, jordbruk og annet arbeid. I 1933 deltok ca. 32 000 mann i lofotfisket, i 1958 var antallet sunket til 12 000 mann og i 1990 var det nede i rundt 2 000. Lofotfisket er underlagt lov av 1955 om saltvannsfiskeriene.
Gytefeltene strekker seg fra Lopphavet til Trøndelag, men de viktigste fiskefeltene ligger på nordsiden av Vestfjorden, fra Lødingen til Røst. I den perioden fisket foregår, kalles torsken skrei. Av redskaper brukes nå line, garn, håndsnøre og på enkelte steder snurrevad.
Ingen vet helt eksakt når menneskene ble klar over torskens gytemønster og det årlige lofotfisket startet. I 1864 oppdaget Georg Ossian Sars at skreien var pelagisk gytende og ikke bentisk, slik som laks
Dette er ogsaa sesongen for VM i skrei fiske, i 2012 gaar dette av stabelen i Mars, see klipp og lenke under

VM i skreifiske 2012

Saa daa fikk vi med en video av dette ogsaa, vi blogges

Frossen fisk – noen tips :-)

Frossenfisk er det mange som lager. Det er synd, men sant.

.

Mye frossen fisk

Vi spiser omtrent 18 kilo sjømat i året per mann i Norge. I 2010 gikk forbruket av fryst laks opp med 10 prosent, ifølge Eksportutvalget for fisk.
La oss ta laks som eksempel. I 2010 kjøpte vi 1800 tonn fersk filet. Og hvor mye frossen filet? Jo, 3800 tonn. Over dobbelt så mye, altså.

 

Vil folk ha frossen fisk?

Men, hør: Dersom folk fikk velge mellom frossen og fersk fisk, hva velger de da?
Til alle som selger frossen fisk er min oppfordring klar: Prøv å selge fersk fisk. Mener man for alvor at folk skal ha rask og billig mat - da kan ikke frossen fisk være løsningen?
Bare for å ha sagt det, så er ulempen ved frossen fisk (og kjøtt) at vannet (som finnes i kjøtt og fisk) ekspanderer ved frysing. Det gjør av celleveggene skades og slipper ut væske når fisken og kjøttet tines. Men skaden kan minimaliseres ved noen enkle grep:

 

Slik får du mest ut av frossen fisk

Her er en liste over fem metoder å lage frossen fisk på:
1. Den beste måten å tine fisk på er å legge den i kjøleskap. Det tar omtrent 24 timer, så når du lager mat, legg morgendagens middag til tining. Husk å legge den på et fat, siden fisken slipper en god del væske.
2. I praksis er det mange som ikke klarer å planlegge morgendagens middag. Den nest beste metoden er å legge den i kaldt vann (innpakket). Det går forbløffende raskt, omtrent 20 minutter om det er et porsjonsstykke.
3. Har du ikke tålmodighet (eller tid) til å tine den, finnes det et tredje, brukbart alternativ. Pensle en ildfast form med smør eller olje. Legg frossen fisk i formen og stek i 30 minutter på omtrent 180 grader. Du risikerer at fisken blir tørr ytterst. Du kan senke temperaturen på ovnen, men da må du kanskje vente litt lenger. (Denne metoden er mye brukt i storhusholdning, hvor de flinkeste kokkene klarer å perfeksjonere tid og ovnsvarme til et rimelig resultat).
4. En siste utvei er å lage fiskesuppe. Kok opp en kraft av buljong, fløte og krydder (Enklest og raskest: en 8 desiliter vann, tre spiseskjeer fiskebuljong, 1/3 liter kremfløte og en spiseskje tørket timian). Fisken bør helst være i terninger, men du kan, til nød, ha store biter av fisk i buljongen.
5. Vi tar med en metode til. Frossen fisk kan også posjeres ved å varme opp vann (gjerne med litt sitronsaft/hvitvin og krydderier) til 50 grader. Ha i frossen fisk. Følg med på temperaturen. Varm den opp slik at den når 50 grader selv etter at den frosne fisken har kommet i vannet.

Så lenge holder frossen fisk

Dette er vanskelig å si hvor lenge fisk holder. Men, amerikanske helsemyndigheter (U.S. Food and Drug Administration, FDA) har utarbeidet en tabell vi kan bruke som veiledende. Den ser slik ut:

Fersk
Frossen

Mager fisk
1-2 dager
6 måneder

Fet fisk
1-2 dager
2-3 måneder

Behandlet (kokt) fisk
3-4 dager
4-6 måneder

Røkt fisk
14 dager
2 måneder

Hermetisk fisk: fem år uåpnet
3-4 dager (etter at den er åpnet)
2 måneder (om den er fryst etter at den åpnes)

Kilde: FDA
Denne tabellen er konservative anslag. Det som gjør det umulig å være helt sikker, er at du ikke kjenner kvaliteten på den fisken du kjøper. Når det er sagt, så skal du være svært uheldig om du ender med bedervet fisk dersom du bruker denne tabellen.

Fra Dagbladet.no

Enda mere fiskekaker – med en smak av Thai

Fra Bergens Tidende finner vi enda en oppskrift paa fiskekaker, med en smak av Thai, det skulle jo passe meg og kona

 

INGREDIENSER:

500 g seifilet

2 lime

1 ss rød curry-pasta (i)

1 egg

1 ts salt

2 ts nykvernet pepper

2 dl kokosmelk

10 sukkererter

FRAMGANGSMÅTE:

Skjær fisken i grove biter og ha den i en foodprocessor. Ha i saltet og kjør til farsen blir seig og litt klumpete.

Ha i currypastaen, pepper og egget, og kjør litt til. Bruk currypasta av thaislag, ikke indisk.

Spe så med kokosmelk, mens du kjører det sammen til konsistensen virker bra til å lage kaker av.

Skjær tynne skiver av sukkerertene, eller longbeans.

Bruk revet limeskall, eller finhakkede blader av kaffirlime. Bland det inn i farsen. (2 lime = 12 kaffirlime-blader)

Ha en blanding av olje og smør i en panne på litt over middels varme. Ha litt olje på hendene og form ganske små kaker.

Stek dem fint gylne på begge sider, og ha dem eventuelt knapt fem minutter i ovn på 140 grader etter steking.

Server med søt chilisaus – den nye folkeketchupen – og stekte grønnsaker med ris.

Stikk dem gjerne på små bambusspyd.

Tips:

* Alle råvarene, fisk, egg og alt, gjerne bollen du blander i også, må ha lav temperatur. Rett fra kjøleskapet. Hvis noe er varmt, vil farsen skille seg under steking og bli unem.

* Egentlig er de tradisjonelle metodene slik at når det gjelder kaker, skal vi bruke en gammeldags kjøttkvern og binde med potetmel, og når vi lager annen type fiskemat, som pudding, skal vi bruke foodprocessor med kniver og binde med egg. Men pytt, vi kan kombinere.

* Bare kjør på, og stek gjerne en liten prøvekake, sånn at du får sjekket krydring og konsistens, og juster deretter.

Og det var dagens blogg, hei saa lenge

Tok Kveite med hendene

Jeg har jo hatt en del historier om kveitefiske foer i bloggen, og jeg fant enda en bra en paa TV2, om gutten som fikk en liten torsk paa kroken, men endte opp med en kveite paa 72 kilo.  Les i linken nedenfor

TV2 – tok kveite paa 72 kilo

Det er jo saa at en god fiskehistorie skal alltid vaere for god til aa kunne vaere sann.  Jeg husker en del aar tilbake at en kompis av meg fikk paa en fisk, naar vi endelig saa den fra baaten saa vi at det var en fin pale, akkurat naar den kom innenfor synsrekkevidden, kom det en torsk paa en 4 kilo og slukte heile palen, og det var den vi endte opp med i baaten naar snoeret kom opp.

Saa nok om det, vi slutter av med en kveitevideo

Vi blogges

Bangkok’s 10 beste Seafood restauranter

Som dere etterhvert har sikkert funnet ut elsker jeg Seafood, og spesielt i Thailand er det mange gode, og baade dyre og rimelige Seafood restauranter.  Jeg fant denne lenken paa nettet der de 10 beste Seafood restaurentene i Bangkok omtales.  Og selvfoelgelig paa topp, Seafood Palace, som noen plasser blir omtalt som Seafood Market.  Mottoet deres er - “If it swims, we have it”.  Og det er absolutt sant.

Bangkok's 10 best Seafood restaurants - cheap and fresh

Dette er nok ogsaa den dyreste, men det er absolutt verdt det.

Vil se om jeg ogsaa kan finne liste for Pattaya, Phuket, og HuaHin samt Cha Am.

Vi blogges

Thailandske fiskekaker

Naar man har kone fra Thailand saa kan det kanskje passe aa variere med fiskekakene, dette er en oppskrift som jeg sakser fra VG, se linken under

Fiskekaker med asiatisk vri

 

Antall porsjoner: 4
500 g torskefileter
1 hvitløkfedd
1 egghvite
1 ts malt ingefær
1 bunt frisk koriander, hakket
½ ts chilikrydder
salt og pepper
olje til steking
Tilbehør: Ris

Legg fiskefiletene i en hurtigmikser sammen med hvitløk, salt og chilikrydder. Miks raskt til en fin deig. Ha deigen i en bolle. Tilsett egghvite, ingefær, koriander, salt og pepper. Form små, flate fiskekaker og stek dem i olje i ca 2 minutter på hver side.

Spis dem med ris og grønnsaker og server med søt chilisaus.

Pak choi er en asiatisk kålgrønnsak. Les mer om den på frukt.no

Søt chilisaus
Grønnsaker, f eks smørdampet pak choi og sukkererter
2 lime

Dermed har vi blogget litt om fisk i dag ogsaa :-)

Cartagena, Colombia

I fjor var jeg saa heldig at jeg hadde skifte i Cartagena, Colombia.  For de av dere som har vaert paa boelgan den blaa, er nok dette en velkjent havn.  I dag er jo Colombia mest kjent som en av de stoerste narko eksportoerene i verden.

Cartagena er en nydelig by, og har en lang historie, fra Wikipedia

Cartagena er en havneby og provinshovedstad i Bolívar i Colombia. Byen er også kjent under navnene Cartagena de Indias eller La Heroica. Byen har en befolkning på om lag 900 000 innbyggere. Med de omkringliggende områdene er befolkningstallet 1,2 millioner, noe som gjør den til landets femte største storbyområde. Byen ble grunnlagt i 1533 av don Pedro de Heredia, som kalte opp byen etter Cartagena i Spania. Cartagena var et viktig senter for spansk kolonisering av Sør-Amerika, og er i dag fortsatt et viktig økonomisk sentrum samt et populært turistmål.

Cartagenas befestede bydel og fort står på UNESCOs verdensarvliste.

Den norske kickbokseren og profesjonelle bokseren Cecilia Brækhus er født i Cartagena.

Byen er ogsaa kjent for godt fiske og flere selskaper driver  charter her – se link under

Deep Sea fishing Cartagena

Naar vi kom inn her med skipet vaart saa vi flere lokale fiskere som fiska i bukta innenfor byen, det var jaggu ikke store greiene de for ut med du.

 

Men jeg fikk desverre ikke andledning til aa proeve lykken her, foerst moete angaaende start opp av jobben, saa var det rett paa flyet hjem ja. 

Vel Vel, vi blogges

Kveita tok hevn

Bergens Tidende hadde en fin historie for noen aar siden, om Torstein Halsensen som var paa jakt etter levende Kveiter utenfor Marsteinen fyr – sydvest av Bergen.  Han fikk 2 napp, en paa 75 kilo og en paa over 100 kilo.  Les mer i linken nedenfor

Kveita tok Hevn - Bergens Tidende

Kveita er den største av alle flyndrefiskane. Ho blir også kalla hellefisk.
Kveita er lang, har stor munn og ein kraftig halefinne. Ho er gråaktig på augesida, og  lys på undersida.
Kveita kan bli opptil 3 meter lang, og heile 300 kg !
Ho er ein rovfisk som et andre fiskar, blekksprut, sjøkreps og andre dyr som ho finn på havbotnen.
Ung kveite kan du finne på kysten og i ganske grunt vatn, men dei store kveitene held vanlegvis til på 300 - 2000 m. djup

Og til slutt tar vi med en video om ein som tar ein 91.5 Kg’s paa stang.  Jeg venter enda paa min foerste Kveite paa stang, men jobber med saken.

Vi blogges

Fritidsfiske og Saltvannsfiskeloven

Foerst klipper vi litt fra Store Norske paa nett
fritidsfiske
fritidsfiske, fiske i sjø og ferskvann (se ferskvannsfiske) i fritiden som hobby eller som matauk, der fangsten er beregnet til eget forbruk. Omfanget av fritidsfisket i sjøen i Norge er stort. 32–40 % av befolkningen fisker i fritiden i sjøen en eller flere ganger i året. Samlet oppfisket kvantum anslås til rundt 25 000 tonn årlig.
I sjøen er hovedregelen i Norge at fisket er fritt for alle med stang og håndsnøre. Fiske med andre redskaper er forbeholdt personer bosatt i landet. For fritidsfiske gjelder egne redskapsbegrensninger. På privateide områder til sjøen har grunneier enerett til fiske med faststående redskaper (bunngarn, kilenot,krokgarn) etter laks, sjøørret, sjørøye og sjøgående regnbueørret. Ellers er annet fiske tillatt for enhver om ferdselen er fri.
I lov om saltvannsfiske m.v. av 1983 (§ 4) gis Fiskeridepartementet fullmakt til å regulere fisket. Reguleringene for fritidsfiske fastsetter at det ved fiske etter bl.a. torsk, hyse og sild nord for 62 ° n.br. bare kan brukes ett garn på inntil 30 m og én line med inntil 100 kroker per husstand. Det kan ikke fiskes større kvantum enn husstandens eget behov. Sør for 62 ° n.br. gjelder nevnte redskapsbegrensning for fiske på søn- og helligdager. Videre kan det lokalt være fastsatt en rekke reguleringer for fritidsfiske i sjøen. Det kan gjelde påbud om nedsenking av garn og teiner, fredningssoner ved elvemunninger osv.
Et forslag til endring av saltvannsfiskeloven (1996) går ut på at fritidsfiskere kun skal ha adgang til å fiske med håndsnøre og stang, garn med samlet lengde på inntil 210 m og liner med inntil 300 kroker samt inntil 10 teiner eller ruser.
Ellers er jo reglementet for fritids fiske helt idiotisk.  Etter reglene som jeg forstaar dem, (Gjengitt nedenfor), er det bare tillatt med en stang pr baat?  Er dette rigtig?
 

Nye regler for fritidsfiske

Nye regler for fritidsfiske ble sanksjonert av Kongen i Statsråd fredag 13. juni. Reglene som hører inn under saltvannsfiskeloven, tar til å gjelde fra samme dag.
De nye reglene for fritidsfiske omfatter bl.a. redskapsbegrensninger i fisket for personer som ikke er registrert i manntallet for fiskere og fangstmenn (fiskermanntallet). Disse kan etter de nye reglene som hovedregel drive fiske med følgende redskaper: Håndsnøre, fiskestang og én maskindrevet juksa eller dorg, garn med samlet lengde på inntil 210 meter, liner med inntil 300 angler og inntil 20 teiner eller ruser.
Hver enkelt fritidsfisker kan kombinere disse redskapstypene i den mengden som er oppgitt, men dersom det er to eller flere fritidsfiskere ombord på ett fartøy, gjelder redskaps-begrensningen pr. fartøy og ikke pr. person.
Det er forbudt for ikke manntallsførte fiskere å fiske med trål, snurrevad og not. Departementet kan gi dispensasjon for bruk av landnot.
Den generelle redskapsbegrensningen for fritidsfiske som nå er trådt i kraft, gjelder så fremt departementet ikke bestemmer noe annet i medhold av saltvannsfiskeloven. Det kan tenkes at det i bestemte fiskerier, i visse perioder eller i enkelte områder, er behov for å fastsette strengere regler enn det som fremgår av hovedregelen. Departementet presiserer videre at fritidsfiske omfattes av generelle bestemmelser bl.a. om utnytting og utkast av fisk, helgedagsfredning, regler om orden på fangstfeltet, maskevidde, minstemål, m.m.
Når det gjelder fiske etter rognkjeks i Nord-Norge og fiske etter nordsjøsild, mener Fiskeridepartementet at det ut fra bestandsmessige hensyn er behov for strengere reguleringer av fritidsfisket enn det som følger av hovedregelen. For disse artene er derfor reglene ikke endret for fritidsfiske. Departementet har imidlertid ikke funnet grunnlag for å videreføre bestemmelser om fritidsfiske i de årlige reguleringsforskriftene for torsk, hyse, sei, makrell og norsk vårgytende sild. Dette betyr at de nye generelle redskapsbegrensingnene i loven gjelder ved fiske etter disse artene.
Det vil som hovedregel være adgang til å omsette fangst fra fritidsfiske. Fiskeridepartementet har imidlertid nedlagt forbud mot omsetning av fisk fra fritidsfiske i de tidsrom og perioder hvor det er fastsatt fiskestopp for yrkesfiskere. I de periodene det er forbudt å drive fritidsfiske for omsetning, kan det likevel fiskes til egen husholdning, både for konsum og til agn.
Vi blogges

Fiskebaater i Thailand

Jeg var i Thailand for noen tid siden.  Da hadde jeg en fisketur med en baat som hette May Thai.  Denne gikk ut fra fiskerhavnen like syd for Hua Hin.  Her laa det baater i tusentalls.  Jeg ble ganske overrasket over formen paa en del av disse baatene.  Noen av dem var nesten like hoeye som de var lange

Skulle likt aa sett en del av disse ute i en hoest storm i Nordsjoeen.  Men disse gutta ligger godt beskyttet i havn naar det virkelige styggevaeret kommer som tropiske stormer.  Det er jeg helt sikker pa.

Havna som vi gikk ut fra laa et stykke innover i ei elv, saa der ligger de nok ganske saa trygt tenker jeg.  Jeg fikk ikke anledning til aa ta en titt. Men det kan kanskje bli en annen gang.

Vi blogges