Andre bok i trilogien om det norske oljemiljoeet
En ansatt i statsbedriften Gassco faller i sjøen og drukner under en fisketur. Var det en ulykke? En mann blir funnet død i bilen sin i Langesund. Døde han av hjertesvikt? Norge og Storbritannia forhandler om en grensetraktat. Oljeselskapene ønsker større innflytelse i utbyggingssaker og manipulerer forhandlingene. En ukjent aktør - Skyggen - synes å være en forbindelse mellom sakene. Politimannen Arve Meyer ser etter hvert et mønster han helst ikke vil tro på. Har noen klart å infiltrere embedsverket i Olje- og energidepartementet? Dette er bok nummer 2 i trilogien Traktaten.
Min mening: Meget bra oppfølger av bok nr 1. Spenning hele tiden. Og naar man ser hva som skjer rundt i verden er det jo bare garantert at lignende skjer i Norge. Ser jo norske selskaper er innblandet baade i det ene og det andre, tenker paa Statoil, Hydro, Telenor og andre. Gleder meg til 3 bok i serien. Jeg ender med en 5 paa terningen.
Terningkast:
Litt mer om forfatteren
Hogne Hongset, 70 år og skjønnlitterær debutant: Jeg er på et korstog
Når ingenting annet virket, skrev Hogne Hongset en trilogi av spenningsromaner.
– Jeg er på et industripolitisk korstog. Det er synd at vi har så mye penger at vi ikke utvikler ny industri på land som vi kan leve av lenge når oljeproduksjonen faller, sier forfatter Hogne Hongset til Teknisk Ukeblad.
Først skrev han en dokumentarbok. Når det ikke virket, valgte 70-åringen å debutere skjønnlitterært med en spenningsroman fra gassbransjen. Det går hardt ut over Norsk Hydro, Eivind Reiten, Kjell Magne Bondevik og norsk næringspolitikk.
For det er særlig politikerne som er målgruppen. De har latt oljeindustrien overta styringen totalt, mener han.
– Personlig har jeg ingen tro på at jeg har overdrevet konspirasjonene. Det får leseren vurdere, sier Hongset.
Han tror enkelte miljøer vil komme til å svette av faktaene han nå legger frem i en trilogi med spenningsbøker, under samletittelen «Traktaten» (se egen sak). Neste bok kommer til påske, så kommer det en ny til høsten.
artikkelen fortsetter under annonsen
– Tabbe av Stortinget
– Vi har muligheter vi ikke utnytter. Derfor prøver jeg meg nå som spenningsforfatter. Så smugler jeg inn kunnskap og forsøker å manipulere folk til å forstå dette her, sier han.
Om lag en prosent av norsk gass brukes til å skape industri og arbeidsplasser i Norge. I 2006 gjorde Stortinget et vedtak som gjør at oljeindustrien lettere kan kjøre rikgass direkte til Storbritannia uten å gå innom norsk jord. Hongset mener det var en tabbe.
– Avgjørelsen fikk ikke stor oppmerksomhet. Men den åpnet for det vi kaller «rikgasslekkasjen». Rikgass som inneholder verdifull etan, propan og butan eksporteres nå i større grad til Storbritannia i stedet for å bli foredlet her i Norge. Vi er i ferd med å gi fra oss industrifløten, sier Hongset.
– Britisk industri skummer fløten
– Norsk gass er en suksesshistorie, det vil jeg understreke. Men jeg vil ha diskusjon rundt om den er godt nok utnyttet industrielt.
Når rikgassen går til St. Fergus i Skottland i stedet for å bli tatt i land i Norge, er det britisk og ikke norsk industri som kan hente ut de verdifulle råstoffene.
– De kontrollerer meieriet, sier Hongset.
FOTO: Kjetil Malkenes Hovland.
Blander fakta og fiksjon
– Har du lest Tom Kristensens bok «Dypet», om nordsjødykkerne? Det er knallgod fiksjon, bygd på en faktisk hendelse. Min bok er i sin helhet faktabasert. Mine personer blir ikke satt til å finne ut hva som skjedde, men hvordan og hvilke krefter som stod bak, sier Hongset.
Han var en av Statoils informasjonssjefer i ti år og har jobbet som spesialrådgiver for fagforbundet Industri Energi. Han har sett petroleumsindustrien fra flere sider. Boken «Varsleren» tar opp kampen mellom Nyhamna og Tjeldbergodden om ilandføring av gassen fra Ormen Lange.
– Ormen Lange er i grunnen en liten sak. Jeg bruker den bare til å vise hvordan spillet i denne bransjen foregår, sier Hongset.
– De store selskapene tar selvsagt ikke hensyn til Norges interesser.
Vi blogges
No comments:
Post a Comment