Norske sportsfisker rekorder

Jeg har ikke vaert i nærheten av noen av disse, har du?  Uansett er det jo morsomt å registrere fangsten, og det skal jeg bruke fishing calendar appen fra Android til i år. Lenken til alle norske rekorder lenger nede, du finner den hos Villmarksliv.

3. VEIING/MÅLING

a. Fisken skal fortrinnsvis veies på vekt godkjent for kjøp og salg. Angi vekttype og veiested.

b. Privat vekt av anerkjent merke kan benyttes. I så fall må vektens nøyaktighet kontrolleres. Dette kan gjøres hos Justervesenet eller hos kjøpmann/postkontor o.l. Vekten kontrolleres da for den aktuelle vekt, og en skriftlig uttalelse om nøyaktigheten vedlegges.

c. Veiing i båt godtas ikke.

d. Det kreves et mål av fisken fra snuten til ytterste kant av halefinnen.

e. Det er også ønskelig med et rundmål på det tykkeste.

Norske sportsfisker rekorder

Da tar vi med en video med noen av verdens største til slutt :-)

 

Vi blogges

Huggtabeller hvor som helst i verden

Jeg ser det er mangen som kikker paa huggtabellene som jeg legger ut.  Husk at disse kan være litt forskjellige etter hvor du er i verden.  Jeg bruker fishing calendar android app for a regne ut mine for Kvinnherad og vil dele disse med dere.  Hvis du bor en annen plass i landet kan du lage huggtabeller via internet, enkelt å greit for hvilken som helst måned. 

Husk Abu sine tabeller er generelle for Skandinavia og det kan vaere store utslag for hvor man bor.
Fishing calendar appen er enkel å bruke, jeg har referert til den tidligere i ett innlegg i år.

Men world wide ja, finn posisjonen til der du bor.  Enkelt hvis du går inn på Google map eller Google earth, husk tids sonen som for Norge er +1.  Linken finner du under, samtidig som jeg viser et oppsett for Husnes.  Husk østlige breddegrader er +, mens vestlige breddegrader er –.  For lengdegrader er N +, mens syd er -.

Worldwide Lunar forecast tables














Du får da oppgitt fisket i 4 stjerner, 1 er daarlig, 2 så som så, 3 bedre, 4 er best

Jeg har laget min egen vri på kalenderen  og slik ser min kalender for Husnes ut for mars 2012, jeg vil fortsette å publisere hver måned for Husnes.


Så nå kan du gå på weben og prøve selv.  Husk at fløende sjø er ofte det beste, og World Wide calenderen viser deg hvilken tid paa døgnet som regnes som det beste alternativet. 

Vi blogges

En halv time og verdens 10 største

8 grader op temperaturmåleren og regn.  Ikke så mye vind i formiddag.  Dermed bar det utover til svaberget utenfor Amcar klubben en liten tur i dag.  Fishing Calendar viste godt fiske så då måtte Februar turen til pers.  Jeg kom ut og lempa uti.  20-30 kast og 2 sluker på bunnen av Husnesfjorden.  Dermed fikk jeg lyst på en røyk og spola inn.  Kjørte hjem og skifta snøre på stanga.  Ikke et napp i dag.  I tillegg begynte det å blåse litt, så det begynte å bli litt ufyselig.

Så ble det og sitte på nettet en stund, og dermed fant jeg denne artikkelen om verdens 10 største tatt på stang.  Har vel ikke noe håp om å komme inn på den lista med det første.  Bildet av verdens største finner du under, og lenke til hele artikkelen under der igjen. 

 

 

Verdens 10 største på stang – fra Klikk.no

Vi blogges 

Gode fiskehistorier

For noen aar siden arrangerte NRK en konkurranse om gode fiskehistorier og i linken under finner du dem.  I gode fiskehistorier bli jo fisken stoerre og stoerre for hver gang den fortelles og etter noen aar er jo historien ofte totalt forandret.  Det fortelles blant annet om fiske av breiflabb med bare hendene, Stortosk i Honnigsvaag for 53 aar siden (Den starta vel som 1 kilo :-))))  og til slutt fiskelykke paa Lopphavet.

http://www.nrk.no/magasin/natur/1.6174613

Ellers synst jeg det er mange gode historier i avisene naa om dagene, traktor for aa faa land kvete, dro kveite paa land med hendene og saa videre.

Men saa lenge det er artig aa lese saa er det greitt nok, ikke sant

 

 

Vi blogges

Storsjöodjuret

Vel, vi har vaert innom baade Skottland, Norge og Island, saa la oss da fortelle litt om den svenske versjonen av Nessie, vi sakser fra Wikipedia.se  (Jada der har en der ogsaa)

Storsjöodjuret är ett folkloristiskt eller möjligen kryptozoologiskt fenomen i Storsjön i centrala Jämtland.

Odjuret omnämndes i skrift första gången år 1635 i sägnen om trollen Jata och Kata, nedtecknad av kyrkoherden Mogens Pedersen^[1]. Här associeras odjuret med Frösö runsten, som liksom många andra runstenar visar en ormfigur med drakslingor.

”
För länge, länge sedan stod två troll, Jata och Kata, på Storsjöns strand och kokade något i var sin kittel. De kokade och spädde, dagar, veckor och år. De visste inte vad som skulle bli av brygden utan undrade mycket. En afton hördes ett underligt läte ur den enas kittel. Det kved, stönade och skrek och sedan kom en stark knall. Ett underligt djur med svart ormkropp och katthuvud hoppade ur kitteln och försvann i sjön. Odjuret trivdes i sjön, växte oerhört och väckte fasa bland människor då det visade sig. Till sist nådde det runt Frösön och kunde bita sig själv i svansen. Ketil Runske band det väldiga odjuret med en stark trollformel, vilken inhöggs i en sten, som restes på Frösön. Ormen avbildades på stenen. Så skall trollet ligga bundet ända tills någon kan läsa och förstå inskriften på stenen.
„

Frösö runsten

Talrika anspråk om observationer av fenomenet har gjorts sedan 1800-talet och framåt, främst under sommaren och särskilt under rötmånaden, mestadels i södra och östra delen av sjön. 1894 skapades ett särskilt bolag för att fånga odjuret. Dåvarande kung, Oscar II, bidrog med pengar till bolaget och även Östersunds stad var med och satsade kapital till en specialkonstruerad fångstsax som i dag finns att beskåda på Jämtlands läns museum. Denna skulle enligt uppgift agnas med en spädgris, men man fick aldrig något napp.

1986 förbjöd länsstyrelsen i Jämtlands län att "döda, skada, fånga levande djur av arten Storsjöodjuret" och att "borttaga eller skada Storsjöodjurets ägg, rom eller bo".^[2] 2000 anlades speciella utsiktsplatser runt Storsjön. 2002 ansökte en privatperson om dispens från förbudet mot att plocka Storsjöodjurets ägg, men Miljödomstolen yttrade att länsstyrelsens fridlysningsbeslut stred mot regeringsformens krav på saklighet, i och med att en "vetenskapligt icke verifierad djurart" fridlysts. I ett beslut från 2005 meddelade JO att myndigheten delade miljödomstolens bedömning, och ansåg att föreskriften om Storsjöodjuret inte kunde tillämpas.^[3]Länsstyrelsen valde i början av 2006 att ompröva, och därefter upphäva, beslutet från 1986.^[2]

I juni 2008 placerades fyra webbkameror och en värmesökande kamera ut på holmen Nysvehälla i Storsjön, i syfte att upptäcka odjuret. Projektet finansieras av företagarföreningen i Svenstavik, samt av Bergs kommun och EU-medel som länsstyrelsen förfogar över. I augusti 2008 fångades vad som enligt filmteamet sägs vara odjuret på film. Videoklippet visades i media ^[4] och lades ut på Youtube.^[5]

Og jaggu paastaar svenskene at de har det baade paa film og bile ogsaa, se her :-)

 

Torsk med hasselnoetter

Mat igjen, 4 personer :-)

Vel bekomme

Supergigant funnet i havdypet

Kan jo nesten kalles det naar en slektning av tangloppa som man finner i fjaera blir funnet i havdypet og er 30cm stor.  Denne artikkelen fant jeg paa NRK,  Lenka finner du under bildet

Gigant i havdypet

Kommer vel i salg som kjempereker snart tenker jeg, hvis den i det hele tatt er spisende?  Litt mer info om tanglopper har jeg sakset fra wikipedia.no, den frie encyclopedia.

Tanglopper eller amfipoder (Amphipoda), på mange dialekter kalt marfluer, er en tallrik gruppe storkreps. De fleste lever i saltvann (marine), men de er også vanlige i ferskvann eller i terrestriske miljøer (på landjorden). Noen få arter lever isymbiose med maneter. Typisk størrelse er fra 2 til 60 mm, mens det fins dypvannskjemper som kan bli opptil 30 cm.

Tangloppene er flattrykte fra siden, slik som lopper (derav navnet). De kan også gjøre små hopp. De skilles fra tanglus som er flatetrykte, det vil si flate ovenfra og ned. Det vitenskaplige navnet «Amfipoda» (av gresk amfi - flere (forskjellige) ogpedes - bein) viser til at beina er inndelt i svømmebein og gangbein slik som hos reker, og noen arter har også bein med klør.

De marine amfipodene kan deles i to grupper, de pelagiske (frittsvømmende) og de bentiske (lever på bunnen). De pelagiske amfipodene er viktige som næring for sjøfugl, fisk og sjøpattedyr, og er en viktig komponent i dyreplanktonet. Den mest vanlige gruppa i planktonet er hyperiinene.

 

Det var dagens blogg,

Fiskeplasser Indre Oslofjord

Knut Lunder har en artikkel i alt om fiske med kart over fiskeplasser i Indre Oslofjord.  Han forteller her om flere av sine beste fiskeplasser og litt om fisket der.

Fra Alt om Fiske

Fortsatt er det lyst. Torsken snapper bare etter sluken. Da sola går ned, begynner saker og ting å skje. Sluken henter jeg inn på samme måte som når jeg fisker ørret; ofte en god taktikk. Mot den lyse bunnen ser jeg to mørke skygger følge etter sluken. Fiskene vinkler ut et par meter foran beina. Oslogryta funkler da jeg lander kveldens andre torsk. Da jeg tar den fjerde, ville det vært kjekt å ha hodelykt. Knut legger en demper på min begeistring. Såpass bør det være på Geita på denne tida av året, mener han.

Lese hele artikkelen her

http://www.klikk.no/produkthjemmesider/altomfiske/article497903.ece

Lenke direkte til kartet over fiskeplassene

Fiskeplasser Indre Oslofjord

Daa avslutter vi med en video i dag ogsaa

 

God fisketur, vi blogges

Tropisk storm

Husker du for en tid tilbake at jeg hadde et innlegg om Hurricanes og tropiske stormer.  Der ble det blant annet nevnt at Hurricane sesongen i Mexico gulfen strekker seg fra omtrent Juni/Juli til November.

I aar skjedde det noe helt eksepsjonelt.  For noen daget siden satt meteorologen Jeff Masters og studerte satelitt bildene og oppdaget noe helt spesielt.  En tropisk storm under utvilkling mellom Mexico og Cuba.  Det beveget seg senere over Florida og ga et ganske kraftig nedboersomraade med tilhoerende vind.

 

Temperaturen i havet var 26.5, og dette er bare saavidt nok til at en storm kan danne seg, og vokse seg stoerre.  Senteret fikk navnet Invest90L.

Det har kun en gang i historien skjedd noe lignende, helt tilbake i 1952.  Denne fikk aldri noe navn da meteorologene paa den tid nektet aa akseptere at det kunne danne seg en tropisk storm paa denne tiden.  Stormen ble senere kalt “Groundhog Day” paa folkemunne, fordi folketroen vil ha det til at murmeldyret vaakner av dvalen paa denne tiden.

Heldigvis kjente vi lite til det naar det passerte oss i helgen, litt ruskevaer med kuling, men det var alt.

Vi blogges :-)

Enda flere uhyrer - Island

For noen uker siden hadde jeg en artikkel om Nessie, Selma og til og med Sotra ormen.  Her kommer en til, du har kanskje lagt merge til at det har vaert en del avis artikler om  Lagarfljotsormurinn, som er Islands versjon av monsteret i innsjoeen.

Opptaket er gjort i elven Jökulsá som renner ut i den beryktede elven Lagarfljót.  Ifølge islandsk folklore er det her den fryktinngytende Lagarfljótsormen holder til - Islands svar på Loch Ness-uhyret. Lagarfljótsormen har levd i islandsk folklore helt siden 1345, og nå har amatøropptaket gitt nytt liv til sagnet:

Legenden om Lagarfljótsormen starter med at noen ønsket å forstørre en gullring ved å tre den på en liten orm. Men da eieren skulle sjekke om ringen hadde vokst, var det ormen som hadde blitt enorm. Saa kastet eieren både ringen og ormen i Lagarfljót elven - hvor den ifølge sagnet fortsatte å vokse.

Her er videoen som har gaatt som en farsott de siste ukene

 

 

No er det snart hjemreise, 3 and wakeup, og forhaapentligvis bedre vaer i vente saa det gaar an aa faa seg en fisketur igjen, vi blogges

Blaaskjell nam nam

Vi har hatt blaaskjell oppskrifter tidligere, men blaaskjell er alltid godt, og her kommer vi med en til :-)

Blåskjell med hvitvin og estragon

Til 2 porsjoner:

400 g blåskjell, vaskede
2 stk sjalottløk
1 dl hvitvin
1 dl kremfløte
4 dl estragon, frisk
2 ss smør
0 salt og pepper

Fremgangsmåte:

På grillen: Legg to store flak med aluminium på hverandre. Legg på blåskjell, finhakket løk og estragon. Snurp sammen, men la det bli en liten åpning i toppen. Ha i hvitvin, smør og fløte og lukk helt. Legg på grillristen i ca 5 minutter. Når skjellene har åpnet seg er maten ferdig. Smak til med salt og pepper.
På komfyren: Finhakk sjalottløken. Stek den i to minutter på middels varme i smør. Hell på hvitvin og fløte. La det koke i 5-10 minutter.
Ha i blåskjellene, sett på lokk. Kast skjellene som ikke åpner seg. Dryss over estragon, smak til med salt og pepper.
Server med brød og smør.

Oppskriften er hentet fra: Klikk.no | Kokk: Christopher Sjuve

Vel bekomme, kos dere :-)

Verdens stoerste fisk

7 Februar ble denne gigantiske 16m lange hvalhaien fanget i Karachi, Pakistan.  Hvalhaien ble solgt videre for 20.000 US$, omtrent 120.000 norske kroner.

Litt mer om hvalhaien – fra Wikipedia.no

Hvalhai (Rhincodon typus) er verdens største fisk. Den kan bli mer enn 15 m lang og veie over 12 tonn. Den er en sjelden fisk, utbredt langs kysten av de varmere strøk i Atlanterhavet, Stillehavet og Det indiske hav.

Hvalhaien lever av plankton, hovedsakelig krill, og småfisk som den siler gjennom bardene sine. Hvalhaien føder levende unger, og de er kun rundt 50 cm når de blir født.

Hvalhaien er ufarlig for mennesker.  Men naar den svoemmer med det enorme gapet aapent kan den faktisk risikere aa sluke en uheldig dykker hvis den ikke kommer seg unna i tide.

Enda en video, av en hvalhai i live

 

Vi blogges

Skreien er tilbake

No er det tid for lofotfiske igjen, jeg har jo hatt en artikkel tidligere om dette, men vi kjoerer paa med litt mer

Fra Wikipedia.no

Skrei er en vandrende torsk med årlige gytevandringer til Norskekysten og beitevandringer til de sentrale områdene i Barentshavet. Omkring 40 % av skreien gyter i Lofoten-området i februar-april, men skreiens gyteområde strekker seg fra Mørekysten tilFinnmark. Ordet skrei kommer sannsynligvis fra det norrøne ordet skrida som betyr å vandre.

På 1990-tallet ble det endelig fastslått at skrei og kysttorsk er genetisk forskjellige populasjoner etter studier av DNA-markører ledet av professor Svein Erik Fevolden ved Norges fiskerihøgskole. Det kan dermed slås fast at torsk og skrei ikke blandes, men utgjør helt adskilte bestander. Det har lenge vært antatt en slik forskjell og fysiologiske forskjeller og blodprøver har gitt indikasjoner om dette. Helt sikker kunne man imidlertid ikke være inntil nye DNA-teknikker kunne tas i bruk.

En fin artikkel i Dagens Naeringsliv finner du under med blant annet vintips

http://www.dn.no/vinguiden/article2323794.ece

Oppskfit paa skikkelig moelje

Bruk godt med salt   i vannet. Bruk litt edikkonsentrat. Det danner seg da et teflonbelegg, og saften forblir i fisken.

La fisken trekke   7-8 minutter. Bruker timer (

Rogn  bør trekke mellom 25 og 30 minutter.

Leveren  bør trekke i fiskekraft og malt pepper. Når leveren blir grå i fargen, er den ferdig.

Putt rå løk   på toppen av leveren. Løk nøytraliserer transmak.

ca. 1 2 kg skiver av skrei

evt. 1 hode

grovt salt

1 skreirogn

2 ts salt pr. 500 g rogn

1 skreilever

2-3 dl vann

2 ts salt

2 ts eddik

1 ts hel pepper

1 løk i skiver

Dryss torskeskivene med grovt salt. La dem ligge i ca. 20 minutter. Skyll saltet av. Tørk skivene. Kok opp rikelig med vann i stort kokekar. Tilsett ½ dl salt pr. l vann når det koker. Legg i så mange torskeskiver som går med til første servering. La dem trekke ca. 5 minutter. Anrett fisken på varmt fat. Tilbehøret må være klart før fisken er ferdig. Del torskehodet i to på langs. La det trekke i kokekar i 10-12 minutter. Server det sammen med fisken. Del stor rogn i to og dryss den med salt. Rull den fast i aluminiumsfolie, da får du pene skiver. La rognen trekke i vann i ca. 20 minutter. Trekk hinnen av leveren og del den i mindre stykker. Kok opp vann med salt, eddik, pepper og løk og la leveren trekke i ca. 10 minutter.

Sandefjordssmør

2 dl kremfløte

ca. 100 g smør

hakket persille

Kok inn fløten til omtrent det halve. Skru ned varmen og visp inn smør i terninger. Sausen må ikke koke når smøret røres inn, da vil den skille seg. Rør inn hakket persille like før servering.

Kilde: Eksportutvalget for fisk

 

Vel bekomme, vi blogges

Mer om Huggtabeller

Vi sakser litt fra Elbe.no

Hver dag er en god dag for å fiske! Hver dag er en god dag for å fiske!
Hver dag er en god dag for å fiske! Hver dag er en god dag for å fiske!
Hver dag er en god dag for å fiske! Hver dag er en god dag for å fiske!

Hva? Huggtabell? Det ligger naturlig i en huggtabell at det finnes både gode og dårlige fiskedager. Dette er helt feil! Hver dag er en god dag for å fiske! Man må kanskje lete mer etter fisken på en dag enn en annen og kanskje variere fiskemetoder, hvilke type fisk man fisker etter eller hvor man fisker, for eksempel fra elv til innsjø eller fra fjellet til fjorden, osv. Poenget er det samme; hver dag er en god dag for å fiske! Det kommer bare an på å finne fisken og bruke riktig utstyr og teknikk!
Er det mulig å regne ut på hvilke dager i året det er best å fiske? Er det mulig å lage en såkalt "huggtabell" som viser gode og dårlige fiskedager over hele Norge? Er det mulig å lage en tabell som viser gode og dårlige fiskedager som gjelder saltvann og ferskvann, innlands- og kystsystemer? Hva med tid på døgnet? Er hele dagen like god? Hva med dager med storm, lavtrykk kontra høytrykk, vinter, sommer, pålandsvind eller vindstille, dypt eller grunt vann, kaldt eller varmt vann? Hva med stimfisk, store rovfisk, småfisk, fisk i elv eller i små fjellvann, eller gytende fisk? Nei, det er ikke mulig å lage en huggtabell! Ikke for en dag, et sted og samme fisk en gang! Hvorfor er det umulig? Fordi det å få fisk på kroken har mest å gjøre med om du er på samme sted som fisken. Det er ingenting som betyr mer enn å være på riktig sted; nemlig, der hvor fisken er! Og hvis du først er på riktig sted, er det selvfølgelig noen dager og tider på døgnet som er bedre enn andre. Det er også bedre fiskeredskaper og teknikker enn andre. Men en huggtabell forteller deg omtrent ingenting. Det er lite sannsynlig at en miljøfaktor påvirker alle fiskene overalt på akkurat samme tid og på samme måte. På hvilken som helst dag i året, uansett hvor i landet du fisker, er det eneste du trenger å vite hvordan du finner fisken. Etter dette, er det viktig å bruke riktig utstyr og teknikk. Å finne fisken betyr at du må flytte deg hele tiden. Det kan også være lurt å variere hvilket dyp man fisker, innsveivingshastighet, og utstyr. Hvis man ser fisk som ikke hugger, bytt agn/sluk/flue!

Så, hvorfor finnes det huggtabeller i det hele tatt? Hva er det man kan forutsi hele året? Måne- og solfaser! Huggtabellene omkring i verden, inkludert Norge, viser enten kun månen eller solfaser, eller en kombinasjon av begge to som heter "solunar" systemet. Dette systemet ble først utviklet og utgitt i tabellform av John Alden Knight i 1936, og publisert i boken " moon up ~ moon down" i 1942. Her blir det sagt at fullmåne og nymåne er best, spesielt når månen står rett over eller direkte "under" deg på andre siden av kloden. I følge systemet er de alle beste fiskedagene og fisketid mellom 30 minutter på hver side av soloppgangen og solnedgangen når det skjer samtidige med full eller ny måneoppgang og nedgang. Bruk av slike "huggtabell" kan være selvoppfyllende. For eksempel, hvis man først prøver å fiske etter tabellen og får fisk på anbefalte dager, tror man kanskje at tabellen fungerer. Da fisker man oftere på de anbefalte dagene og tror selv at tabellen stemmer fordi man fisker sjelden eller aldri på de andre dagene. Knight har fått svært mange etterfølgere, noe som reflekteres i antall websider, tabeller og programvarer som finnes i ære til beregningen av dette systemet for hvert sted rundt på kloden. Interessert? Se listen nedenfor for linker til slike websider.
For all del, dette kan godt ha noe for seg, men det spiller ingen rolle om noen fisk er relativt mer aktivt på en dag enn en annen hvis du ikke finner dem. I tillegg, er alle fiskearter forskjellige. Det er spesielt store forskjeller mellom aktiviteten og matfatet til mange av fiskene vi fisker etter i Norge. For eksempel, viser våre erfaringer at fluefiske etter sjøørret i sjøen om natten er aller best på de mørkeste nettene, uavhengig av månefase, eller når børstemarkene er ute og svømmer for å pare seg. Det kan være helt andre miljøfaktorer som påvirker maten til fiskene enn sol og/eller måne faser. Og en ting er sikkert, fisk er mye mer påvirket av maten de jakter på enn disse fasene. Uansett dag eller natt, aktive fisk hugger, hver dag hele året! Hvorfor de gjør dette kan variere, men spiller det egentlig noen rolle? Finn fisken, så få du fisk!
Månen og solens påvirkninger på kloden er helt enorm. De påvirker alt i naturen. For eksempel er tidevannet en viktig faktor når man fisker i sjøen, og det kan påvirke fiskesuksessen vår både direkte og indirekte. Det er også forutsigbart, i likhet med, og selvsagt kontrollert av, sol- og måne faser. Allikevel, er det ikke disse faktorene som forteller deg om du kommer til å få en god dag på fisketur. Det å få fisk og ha en vellykket fisketur er avhengig av din kunnskap, hvor du fisker, hva du fisker etter, utstyret og teknikken du bruker og din holdning til livet! - Og naturligvis tilfeldigheter - flaks.
De fleste fiskeartene vi fisker etter er rovfisk. Alle organismer i naturen har aktivitetsrytmer som er avhengig av mange forhold og evolusjonære tilpasninger; fiskens naturlige sanser og kapasitet (øyene, hørsel, lukt, fart og kroppsfasong, osv.), fysiologiske begrensninger (mage- og munnstørrelse), individuell størrelse, kjønn, gytetid, tetthet av fisk i området, om fisken er en sosial stimfisk eller ikke, osv.. I likhet med oss, har fisk appetittreguleringsmekanismer som påvirker matlysten og spiseadferden deres. Disse mekanismene varierer mellom fiskeartene og individer av samme art og er kontrollert av en rekke hormoner som setter igang matlysten og/eller metthetsfølelsen. Hos noe fisk finnes det til og med hormoner som blokkerer de appetitthemmende hormonene slik at fisken fortsetter å spise selv når den egentlig er mett. Med andre ord, noe fisk kan spise nesten i det uendelige, mens andre begrenser seg mer når de har fått nok mat. Dette kan også variere mellom sesonger for samme fiskeart. Fiskens matlyst og spisekapasitet er avhengig av størrelse, og kan være variere med bl.a. sesong, tetthet av fisk i området og fiskens stoffskifte. Hvor mye en fisk kan spise og hvor fort dette fordøyes er også avhengige av hva slags mat de få i seg. Slike forskjeller i maten fiskene spiser påvirker fiskens døgnrytme og også fiskens lyst til å hugge. De har også andre instinkter som spiller en stor rolle i hvordan og hva de spiser, når de spiser og hvor mye de spiser. Lukt, synsstimuli som bevegelse, størrelse eller farge, kan trigge fisk til å hugge, selv når de ikke er sultne. For eksempel har vi observert gjedde som har hatt ubegrenset tilgang til mat som har spist seg til døde. Et tydelig eksempel på at appetitten kan være større enn sulten. I andre sammenhenger kan fisken være sulten, men mangle appetitt - som for eksempel når laksen er på elv og skal gyte. På lik linje kan helt feil stimuli gjøre at en fisk som er tilstede og er sulten ikke vil ta redskapet du bruker. Et godt eksempel på dette er ørretfisking med flue midt i en insektklekking. Riktig flue betyr alt! Det kan være så spesifikke preferanser at en helt riktig insektimitasjon, ikke vil fungere hvis den er litt for stor eller for liten.

Her er noen viktige miljøfaktorer som påvirker fiskesuksess:
- Tilgang til skjulområder
- Tettheten av fisk og konkurranse forholdet i området
- Temperatur i luft og i vann
- Lysforhold (ikke bare natt eller dag og tid på døgnet, men også værforhold, for eksempel tåke, skyer, sol, osv.)
- Store, raske endringer i lufttrykket
- Vindforhold (retning og styrke)
- Bevegelse i vannet, som bølger og strøm i sjøer og strøm og virvler i elver og større vannsystemer
- Oksygeninnholdet i vannet
- Saltinnholdet i sjøen
- Varierende bunnforhold og dybder
- Forurensning
Så, hvordan fisker man best? Hva er viktigst? Det aller viktigste for fisken er tilgang til mat. Vet du hva fisken du fisker etter spiser, og kan du etterligne det med ditt agn/redskap og teknikk, har du gode forutsetninger til en bra fangst. Vi anbefaler at man beveger seg hele tiden til man "finner" fisken. Bytt gjerne utstyr ofte for å se om fisken følger etter eller prøver seg på andre ang/sluker/fluer. Dette er spesielt viktig hvis du ser fisk som følger etter men ikke hugger. Da bør du prøve å bytte enten utstyr, teknikk eller begge deler. Det er rett og slett så enkelt som dette; er man der fiskene er og man fisker med noe de oppfatter som mat, får man fisk! Hver eneste dag!

Knight J, 1942, moon up ~ moon down, First Edition, Scribners, New York
Websider med “Lunar" eller “Solar-Lunar" tabeller:
http://www.fishsniffer.com/moonphase/
www.solunartables.com
www.solunar.com
espn.go.com/outdoors
www.almanac.com/outdoors/bestfish.php
www.primetime2.com

Tidevann og vannstand for Norskekysten

Vi blogges

Derfor regner det

Kraftige regnbyger kan ofte ses i horisonten en stund før de når iakttakeren. Noen ganger kan man se hele bygen med et eneste blikk

Vi sakser fra Illustrert Vitenskap litt om regnet

Den evige utvekslingen av vann mellom jorden og atmosfærens nederste lag kalles vannets syklus. Den nedadgående delen av dette kretsløpet kalles nedbør og består oftest av regn. Andre typer er snø, sludd, hagl, underkjølt regn, rimfrost, duskregn, tåke og dugg. Alle typene er vann som returnerer til jord- og havoverflaten, som det før har fordampet fra.

Nesten all nedbørsdannelse forårsakes av oppstigende luft. Når luften stiger til værs blir den avkjølt, og på et tidspunkt vil den nå et metningspunkt. Hvis luften tvinges ytterligere til værs, vil luftens vanndamp fortettes til små vanndråper – også kalt skydråper eller iskrystaller.

Store dråper og iskrystaller faller raskere enn små. Store dråper med stor fallhastighet samler opp mindre dråper og faller dermed enda hurtigere. Disse store dråpene støter inn i enda flere dråper og vokser enda mer. På et tidspunkt blir dråpene og iskrystallene så store at de faller raskere enn oppvindene inne i skyen, og dermed faller de ut av skyen som nedbør.

Iskrystaller er særlig effektive til å starte nedbørs-prosessen. Selv om sommeren begynner det meste av nedbøren som iskrystaller høyt oppe i luften.

Temperaturen bestemmer nedbørens type

Nedbørsformen er avhengig av temperaturforholdene i atmosfæren. Dersom det er minusgrader hele veien opp gjennom atmosfæren, kommer nedbøren som snø. Dersom temperaturen nær bakken er over frysepunktet vil nedbøren gå over i våt snø, sludd eller regn.

Underkjølt regn dannes når det er frost ved bakken, men over frysepunktet høyere oppe i atmosfæren. Når underkjølte dråper treffer en overflate, fryser de til is og gjør vei­baner og fortau speilglatte.

En annen velkjent nedbørsform er hagl. Det dannes når kraftige og oppadgående luftstrømmer i en sky blåser delvis smeltede iskrystaller tilbake i skyens øverste del, der de igjen kommer under frysepunktet og fryser til is. Til slutt faller de små iskulene ut av skyen som haglkorn.

Duskregn, eller yr, som det også kalles, er små regndråper med en diameter under 0,5 mm. Dråpene er små og lette og føres lett av sted av vinden. En tommelfingerregel er at duskregn ikke lager ringer på vannflater.

Vi blogges

Hummer paa fattigmansvis

 

Poor man’s lobster kalles denne oppskriften som er hentet fra Bass shop’s i USA, kan vaere verdt en smak ?  Jeg kommer i alle fall til aa teste den ut.

Have you ever been in the mood for lobster, but cant afford it? DON'T WORRY ABOUT IT! I have a tasty alternative to cooking your fish in the deep fryer... All you need is fish fillets, a pot of water, and some fixin's! Best enjoyed with a freshly cracked beer, or a nice glass of red wine.
Just follow these quick simple steps, and your well on your way to enjoying dinner!

1. Take your fillet (of whatever your fish of  choice might be), and cut it into cubes about 1 inch in size each.
2. In a pot, bring a generous amount of water to a boil.
3. Add a half cup of sugar and quarter cup of lemon juice to the boiling water, let boil for a few moments.
4. Drop your cubes of fish into the boiling water. The cubes will sink to the bottom of the pot.
5. Once the cubes begin to rise, use a slotted spoon, and remove them from the boiling water.
6. Melt some butter or margarine in a sauce pan, adding garlic (I also add Cajun spices), and pour the mixture into a small dish for dipping.
7. Take some tooth picks, and DIG IN!

Its simple, and tastes great!
Prep time - 5 minutes
Cook time - 10 minutes

This is a great way to cook any fish, if you are not into deep frying. I also enjoy to switch it up a little when I am out on a fishing trip, when you are at the lake and catching your lunch and dinner, its a great change. Of course fresh fish is always the best, but even fish from your local grocer will do.
Jason Cahoon
Bass Pro Shops
Rocky View, AB, Canada

Vi blogges

Ekstremfiske med Robert Green

Paa NRK ligger det en fin serie som kan sees paa nett TV, om skuespilleren og hobbyfiskeren Robert Green, som gjennom 30 har fisket i England.

Her tar han oss med i 4 programmer rundt om til 4 eksotiske omraader, for et noe spesielt action fylt fiske. Bare klikk paa lenkene til de 4 programmene saa er du igang.

Nett-TV: I første episode reiser Robson Green til Costa Rica for å jakte på tunfisken og den majestetiske seilfisken.

Nett-tv: I andre episode reiser han til det sørlige USA og Tennessee-elven der de ikke bruker snøre, men hender for å fange malle. Han utfordres også i barrakudafiske med spyd.

Nett-tv: I tredje episode drar Robson Green til Sør-Afrikas kyst for å fiske i en stim av hammerhai.

Nett-tv: I siste episode drar actionfiskeren til Azorene, der den store testen og målet venter, den gigantiske sverdfisken

Det er ingenting mer avslappende enn en dag med fiske, og hvis vaeret er for gale saa kan man jo sitte inne og se fisking paa TV ikke sant?  Og no med 64 tommeren i hus, med full smart-TV funksjon, er det bare aa kjoeere netteseren til bloggen min, klikke paa lenken, og saa ser jeg NRK nett tv paa 64 tommer, kjoeerer kanskje 2d-3d konvertering ogsaa, saa blir det jo nesten som aa fiske selv? 

 

Vi blogges

Monkey Business

Kan vel ikke kalles annet naar til og med apekatter drar paa fisketur.  Blir konkurranse om fiskeplassene her da tenker jeg.  Var jo fin stoerrelse paa den han har faatt ogsaa ?

 

Fra National Geograhic Norge sakser vi foelgende artikkel og bildet over er hentet fra samme sted.

Orangutanger er uten tvil svært kloke. De kan sage trær, åpne låste dører og drikke av kopp.

Men de brunoransje apene tilbringer det meste av tiden i trær der de spiser frukt og insekter. Så den canadiske forskeren Anne Russon, som studerer menneskeapers intelligens, ble overrasket da hun observerte at flere orangutanger som tidligere var tatt til fange, hadde begynt å fiske.

Disse initiativrike apene – 6 av omkring 30 orangutanger, som er i ferd med å bli satt ut i naturen igjen på en øy i en elv på Borneo – bruker pinner til å fange langsomme fisker med håndkraft eller de stjeler ganske enkelt fiskesnører satt ut av mennesker.

De fleste finner ut, etter nøye undersøkelser, at fangsten er mat.

Artig historie, vi blogges

Litt mer om hva jeg jobber med

Jeg nevnte i det forrige innlegget mitt om jobben at jeg er Chief Navigator paa en seismisk baat.  En annen av arbeidsoppgavene mine er coxswain for smaa baatene ombord.  Jeg er sertifisert som baade coxswain paa arbeidsbaatene vaare (Westplast 950 og Norpower 25), samt mann over bord baaten som jeg ISCW-95 sertifisering for.  (Dette inkluderer navigasjon, search & rescue, og bruk av forskjellig redningsutstyr i saa maate).

I arbeidsbaaten logger vi ofte flere hundre timer paa en 5 ukers tur, arbeidet her bestaar hovedsakelig i vedlikehold av de seismiske kablene, samt utskifting av boeyene som vi tauer. Westplasten er vel utstyrt med 2 motorer, doble vannjet, samt baade radar, kartplotter og GPS.  Armene du ser paa siden av styrehuset er hydrauliske loeftere som brukes til aa loefte kabelen opp av sjoeen.  Denne er god for omtrent 15 knop.

Mann over bord baaten som du ser over, brukes til overfoering av personnell mellom de forskjellige baatene, til beredskapsbaat for mann over bord, samt standby baat for helicopter operasjoner og lignende.  Denne har singel vannjet, GPS, Noedpeiler og er god for 30 knop.  Denne brukes ogsaa til search and rescue.

Her er en video som typisk viser en MOB oevelse, som vi foretar jevnlig.  Den er fra en av vaare konkurrenter, men vi holder samme oevelsene.

Saa det var litt om baatene jeg kjoerer til daglig i jobben.

Vi blogges

Min jobb

Det er mange som spoer meg om hva jeg gjoer, jeg jobber som Chief Navigator i seismikk.  Seismikk er ganske enkelt oljeleting.  Vi gaar med flere lange kabler tauet etter skipet  (Opptil 16 kabler, hver paa opptil 10km), disse taues med en typisk separasjon paa 100m.  Saa faktisk har vi et skip med foelgende dimensjon 10 km x 1 km.  Min jobb er aa vite hvor hver eneste meter av dette er, baade skipet, kablene og luftkanonene.  Vi tauer luftkanoner foran kablene, disse avfyres typisk med 25m mellomrom, og deretter spilles ekkoet inn av hydrofoner som er montert med jevne mellomrom i kablene.  Dette gir oss da et 2 dimensjonalt bilde av havbunnen.

Hvor stort er dette, se illustrasjon nedenfor, dette er hvis vi skulle tauet utstyret i Husnesfjorden

Skipene er hypermoderne med alt tenkelig navigasjons utstyr, satelitt kommunikasjon og med alt det siste i teknologi.  Western Geco er en av verdens stoerste selskaper naar det kommer til oljeleting og ble startet opp i Norge paa 70 tallet.

Vi blogges