Heilt sia eg så den grunna på kartet har jeg vært spent på hvordan det ville være å fiske der borte. Første turen ga 22 paler på litt over timen. Andre turen bare 3 paler, men da var det lite fiske alle veier jeg prøvde.
I går var jeg over for tredje gang, etter å trukket teinene og funnet 2 fine krabber (Og ja det er bra med mat i de enda, spesielt i hunn krabbene) og satt stolpo på ein hyseplass jeg hadde fått tips på.
Etter et par paler smalt det skikkelig til. Den følelsen man får når man kjenner nappet, tislaget og stanga som står i skikkelig bue er ubeskrivelig, og når man kjenner at det begynner å dra ut line og bremsa på snella begynner å skrike, som sagt ubeskrivelig moro. Og opp kom tvillingen til den lyren jeg dro på Tveitøy grunna for noen uker siden, nøyaktig 6 kilo på vekta
Og det gode fiske fortsatte, flere flotte lyr på rundt halvannen til 2 kilo beit på, og etter 2 timer måtte jeg gi meg. Stampen var full.
Deretter var det hjemover, sjekka lina, men den var tom igjen. Prøver ny plass i morgen. Storlyren ogen til ble gitt til broderen og kona, som fileterte opp lyr, kokte kraft på skroget til fiskesuppe og greier. 10 fisk ble gitt vekk til ei vennine av kona, og resten fileterte jeg opp til steikfesk og seilaks. Avskjæret blir til lineagn og krabbeagn. Så få brukt absolutt alt.
Deretter var Leicester eventyret igjen, og det ser ikke ut til å ta slutt. Er jo nesten slik at man vurderer å fjerne MUFC tatoveringen og bli Leicester City fan. LOL. I dag er det Brann, fårikål i Slow Cookeren. Men først, en tur på sjøen. Må bare skrive ferdig dette først og få ned 3 blingsar og ein kaffekopp.
Vi blogges
No comments:
Post a Comment