Begynner aa bli en stund siden jeg tok noe med om monster, og sjoeorm, her kommer en skikkelig gammal en :-)
Det drøyde ikke lenge før Tor begynte å forberede seg til en ny ferd.
Han tok en ung gutts skikkelse, og denne gangen dro han i slik hast at han verken fikk med seg kjerre, bukker eller følge.
En kveld kom han frem til en jotun som het Hyme og ble hos ham den natten. Ved daggry sto Hyme opp og kledde på seg. Han skulle ut på sjøen for å fiske.
Da Tor oppdaget dette, ville han være med. Jotnen mente det var liten hjelp i å ha med en så ung og liten kar. Han pleide å ligge utpå lenge, og da kom nok gutten til å fryse, sa han.
Tor ble sint og hadde mest lyst til å slå til Hyme med hammeren, men tok seg i det. Han tenkte det var bedre å bruke styrken sin på noe annet. De kunne godt ro langt fra land, sa han, for det var ikke sikkert at det ble han som først ba om å få ro inn igjen.
Da Tor spurte om hva slags agn de skulle ha med, fikk han beskjed om å sørge for agn selv.
Tor gikk av sted og kom over en okseflokk Hyme eide. Han tok den størrste oksen, slet hodet av den og tok det med seg ned til sjøen.
Hyme hadde allerede satt båten på vannet. Tor gikk om bord og satte seg midt i båten, tok et par årer og rodde utover. Foran i båten satt Hyme og rodde, og snart sa han at de var kommet frem til fiskeplassene der han pleide å fiske kveite.
Men Tor ville videre.
Da de hadde rodd en stund, sa Hyme at nå var de kommet så langt ut at det var utrygt for Midgardsormen. Men Tor sa at han ville ro et stykke til, og det gjorde han, selv om Hyme ikke likte seg.
Endelig la Tor inn årene. Han gjorde i stand et sterkt og godt snøre, brukte oksehodet han hadde tatt med seg som agn og hev det over bord.
Da Midgardsormen så oksehodet, gapte han over det, og kroken boret seg inn i gommen hans.
Ormen rykket til så Tors never slo mot båtripa. Tor ble rasende, brukte åsakraften og spente imot så hard at føttene gikk gjennom båten og sto i havbunnen. Dermed dro han uhyret opp til ripa. Tor stirret olmt på Midgardsormen, og den stirret tilbake.
Da ble Hyme redd. Han bleknet og skalv da han så ormen og vannet som veltet inn i båten. I samme øyeblikk som Tor løftet hammeren til slag, grep Hyme kniven sin og skar over Tors snøre så ormen sank i dypet.
Tor løftet neven og dro til Hyme så han føk over bord. Så vasset Tor i land.
Kilde Hymiskvida, Gylvaginning (s. 68ff)
Litteratur: Litteratur: Munch, P. A. Norrøne gude- og heltesagn. Universitetsforlaget, Oslo. 1967, s. 103-106
Vi blogges
No comments:
Post a Comment