Hvis du tror dette er noe om kaker faar du tro om igjen. I tidligere dager naa vi brukte kerosene fylte kabler, fikk vi ofte uforklarlige smaa runde hull i kablene. Dette resulterte i at vi fikk vann inn i kabelen, og sjoevann og elektronikk gaar jo som kjent ikke saerlig godt sammen. Saa dette resulterte ofte i kortslutning og med reparasjon enten fra arbeidsbaat eller med aa dra hele utstyret ombord i skipet hvis vaeret var for daarlig.
Etter hvert fant vi ut at disse hullene faktisk ble foraarsaket av en liten hai, som kalles cookie cutter shark paa engelsk, paa norsk kaller vi den for sigarhai. Lite ante jeg den gangen at denne fisker faktisk biter og spiser av alt den kommer over. See klipp fra Dagbladet under
Den holder seg gjerne på dyp ned mot 3500 meter om dagen. Men om natta stiger de opp. Og da lyser de opp tilværelsen. Undersiden av haien avgir et grønnaktig lys. Enkelte forskere har presentert teorier om at den gjør det for å tiltrekke seg andre haier, delfiner eller fisk, som tror de kan få seg en matbit. Da slår de heller til selv. National Geographic skriver at det kan forklare hvorfor hvithaien ble bitt rett ved munnen og ikke en mindre farlig del av kroppen.
De runde sårene på blant annet delfiner og store fisk, som ble omtalt som kakeformer på grunn av formen og størrelsen, var lenge et stort mysterium. Det ble spekulert i om det kunne skyldes parasitter.
Men i 1963 oppdaget Donald Strasburg at sigarhaien kunne bruke alle tennene sine som én enhet i et bitt. Og i 1971 oppdaget Everet Jones at haien kunne lage vakuum med leppene og tunga, skriver National Geographic. Forskerne forstod at haien kunne slå til mot noen av havets farligste vesen.
Det er dokumentert sigarhai bitt på spekkhoggere, minst 48 ulike hval- og delfin-typer, ulike haier og store fisk som tunfisk. I 2009 ble trolig ekstremsvømmeren Michael Spalding bitt da han svømte mellom Hawaii og Maui.
Me bloggast :-)