Panama kanalen

Er noen aar siden jeg gikk gjennom her, jeg har gaatt gjennom Panama kanalen 3 ganger.  Naa er jo den i ferd med aa utvides og den nye Panamakanalen aapner i 2014.  Dette vil igjen revolusjonere skipsfarten, da mye stoerre skip kan naa gaa igjennom.  Eneste aberet med de gangene jeg har gaatt igjennom har vaert at jeg ikke har hatt kamera med meg, men har funnet noen bildeserier paa nettet som kommer her. Foerst litt fakta fra Wikipidia.  Saa far jeg haape at jeg har kamera med hvis jeg faar enda en tur igjennom.

Dimensjoner [ Panamakanalen sett fra sørøst mot nordvest

Panamakanalen er vel 80 km lang.[3] Den har to sett med sluser på Stillehavssiden, Miraflores- og Pedro Miguel-slusene, og Gatun-slusene, på Atlanterhavssiden. Hvert slusekammer er 305 meter langt, 33,5 meter bredt og 24 meter dypt.[4]

Kanalen har to løp slik at det kan gå skip i begge retninger samtidig. Høydeforskjellen fra havet til Gatunsjøen er 26 meter. Sammenliknet med Suezkanalen ble det tatt ut 3 ganger mer masse da Panamakanalen ble bygget, totalt 204 millioner kubikkmeter (268 millioner kubikkyards).[5]

På Atlanterhavssiden har slusene massive stålporter som er 21 meter høye og veier 745 tonn hver, men de er allikevel så godt balansert at de bare krever en 30 kW (40 hestekrefter) motor for åpning og lukking. På Stillehavssiden, ved Miraflores, er slusene 24 cm høyere og er utsatt for mye større tidevannsforskjeller.

Kanalen skjærer fra Stillehavet i vest -nordvest gjennom Panama til det karibiske hav og videre til Atlanterhavet i øst.

Panamakanalen forbinder Stillehavet med Det karibiske hav og Atlanterhavet ved vannveien gjennom Panamaeidet. På grunn av Panamaeidets s-form går kanalen fra Stillehavet vest–nordvestover gjennom eidet. For å unngå forvirring betegner kanalmyndighetene seilasen fra Stillehavet til Det karibiske hav som nordgående og fra Det karibiske hav til Stillehavet som sørgående.

Kanalen benyttes av alt fra små fritidsbåter opp til store handelsskip. Den maksimale størrelsen på skip som kan bruke kanalen kalles «panamax». Et stigende antall moderne skip er større enn denne grensen og kalles post-panamaxskip. Det første av disse kom allerede i 1936 med passasjerskipet «Queen Mary».

For et lasteskip tar en typisk passering gjennom kanalen omkring ni timer. I 2006 passerte 14 194 skip gjennom kanalen, med en total lastekapasitet på 296 millioner tonn, hvilket er nesten 40 skip daglig.[6] Den raskeste passeringen gjennom kanalen ble gjort av en av den amerikanske marinens hydrofoilbåter i 1979, som brukte 2 timer og 41 minutter.

Den største vekten som er fraktet på et skip gjennom kanalen var da tankeren «Arco Texas» passerte med en last på 65 299 tonn olje i 1981.[7] Det lengste skipet som har passert gjennom kanalen er «San Juan Prospector» (senere «Marcona Prospector»), med en lengde på 299 meter og en bredde på 32,6 meter. Det bredeste er slagskipet USS «New Jersey», som er 294,2 meter langt og 32,91 meter bredt.[7]
Utforming [rediger]

Kanalen består av to kunstige sjøer, flere utvidede eller kunstige kanaler og tre grupper av sluser. Nok en kunstig innsjø, Alejuelasjøen, fungerer som vannreservoar for kanalen. Ved transitt fra Stillehavet til Atlanterhavet passerer et skip følgende punkter:
Et skjematisk kart over Panamakanalens strekning med passasjer og sluser.
Fra kanalens munning i Panamabukta seiler skipet 13 kilometer opp til de første slusene ved Miraflores, etter å ha passert under hengebrua Puente de las Américas.
De to slusene ved Miraflores, som til sammen er 1,7 kilometer lange, og løfter totalt 16,5 meter ved middels havnivå.
Den kunstige Mirafloressjøen, som også er 1,7 kilometer lang og ligger 16,5 meter over havet.
Enkeltslusen ved Pedro Miguel, som er 1,4 kilometer lang, og som løfter skipet ytterligere 9,5 meter opp til kanalens hovedvannnivå, som er 26 meter over havet.
Den 13,7 kilometer lange utgravde strekningen Gaillard Cut skjærer gjennom fjellryggen på kontinentet, Culebraryggen (med en høyde på 82 meter over havnivå) og passerer under brua Puente Centenario.
Rio Chagres, en naturlig elv, som har blitt dypere og bredere etter oppdemningen som laget Gatúnsjøen, som den etter 8,5 kilometer munner ut i.
På Gatúnsjøen, en kunstig innsjø som er laget gjennom byggingen av Gatúndammen, seiler skipet 24 kilometer tvers over Panamaeidet, som utgjør omtrent halvparten av den totale strekningen.
De tre Gatúnslusene transporterer skipet 1,9 kilometer ned til havet på Atlanterhavs-siden.
Kanalen avsluttes med en 3,2 kilometer lang strekning ut til Bahía Limón og Det karibiske hav.

Den totale strekningen er om lag 80 kilometer, og reisen tar minst 7–8 timer.[8]
Den lengste slusen på den østre siden av Gatún-slusene synes her fra dekket på en liten båt.

Den maksimale variasjonen i tidevannet på Stillehavssiden er fra +3,35 meter til –3,20 meter, og løftehøyden ved Mirafloresslusene varierer derfor mellom 13,1 m ved flo og 19,7 ved fjære. Tidevannsvariasjonene på Atlanterhavssiden overstiger ikke 60 centimeter.[9]

Middels havnivå på Stillehavssiden er i gjennomsnitt 20 centimeter høyere enn på Atlanterhavssiden.[10] På sitt grunneste er kanalen 13 meter og på sitt smaleste 153 meter. Høyst 48 skip per døgn kan passere gjennom kanalen, og ventetiden ved innseilingen kan være på opptil et døgn. Bahía Límon på Atlanterhavssiden utgjør en ankringsplass avgrenset av en molo, men den har ofte ikke plass for alle skipene som vil trafikkere kanalen. På Stillehavssiden er ankringsområdet helt åpent, men der utgjør topografien i Panamabukten en naturlig molo.

Landskapet langs kanalen består for det meste av uberørt regnskog. Bare i kanalmunningene på hver side er kanalen omgitt av bymessig bebyggelse og industriområder.

 

Kos deg, vi blogges